Gransking og forskning

Det heter gransking, mens forsking og forskning er valgfrie former.

Å skille mellom forsking og forskning: vanskelig og ikke nødvendig

Dansk (og dansk-norsk, som var forgjengeren til riksmål og bokmål) har i utgangspunktet -ning i verbalsubstantiv, mens norsk talemål (i gamle norske ord) har -ing. Men tradisjonelt norsk talemål har også -ning, til sitt bruk.

Det finnes et skille mellom ing- og ning-ord som ikke er helt gjennomført i norsk: -ing for det rene verbalsubstantivet (f.eks. handlingen) og -ning om produktet eller resultatet e.l. Eksempel: bygging og bygning.  

I tråd med dette kunne man prøvd å skille slik: forsking i snever betydning om ‘det å forske’ (forsking på) og forskning om andre aspekter ved fenomenet. Men det er umulig å skille klart. Til og med i sammensetninger som forskingspolitikk handler første ledd om ‘det å forske’. Det er mer praktisk å velge variant på et annet grunnlag, som dialekt.

Forsking har vært mye brukt i talemålet, men det desidert vanligste i bokmål er forskning. I tyngre sammensetninger som forsk(n)ingsprosjekt har den n-løse formen hevdet seg bedre, kanskje fordi den er lettere å uttale.

Bruken av gransking/granskning

Formen gransking er eneform i en riksmålsordliste av Seip og Krogsrud fra 1923, uten at det betyr så mye; ordet var neppe eksplisitt normert i rettskrivningen. Men det gir en pekepinn om at gransk(n)ing ikke var av de aller mest opplagte -ning-ordene i riksmål før. I Norsk stillære i grunndrag (1921) skriver Ragnvald Iversen «lesning og gransking»! Bruken av formen gransking i skrift skjøt i været allerede før krigen. Etter krigen dominerte den sterkt, men i de senere år har granskning vunnet tilbake mye terreng. Det er den foretrukne form i riksmål (altså utenfor den offisielle rettskrivningen).

Merk at det også heter granskings- i sammensetninger.

Rettskrivningen gjør at vi slipper å skille mellom gransking og granskning, som ville blitt vanskelig. Før preposisjonen av ville det alltid hett gransking, men man ville forgjeves lett etter det punktet der granskning klart burde overta. Noen mener at -ing står for virksomheten generelt, mens -ning står for enkelttilfeller. Det er noe i det rent statistisk, men grunnlaget for skillet er tynt og vanskelig å operere på.

Etterforsk(n)ing

Et annet sted der -ning rett som det er dukker opp, er i sammensetninger med preposisjon eller adverb først. Fremdeles har vi et ord som utflytning (om ‘å flytte ut’, ikke ‘å flyte ut’) ved siden av utflytting i rettskrivningen, mens det usammensatte flytting er obligatorisk. Det er snarere en språkhistorisk inngrodd rest enn et dypt betydningsskille vi står overfor; det vi ser, er at de særnorske formene med -ing har vunnet mest fram i de enkle, usammensatte verbalsubstantivene.

Forsk(n)ing bryter litt med dette mønsteret. For eksempel er utforsking uten -n relativt vanligere (altså i forhold til n-varianten) enn det enkle forskning. Men i etterforsk(n)ing dominerer n-varianten klart.