Å drite på draget

Å drite på draget er som kjent å dumme seg ut. Når man først bruker et såpass grovt uttrykk, er det ingen grunn til å pynte på de grammatiske formene. Skriv gjerne dreit og har driti på draget på bokmål.

Når det gjelder opprinnelsen, har vi to motstridende forklaringer:

1 Draget er fra den tida vi kjørte med slede eller kjerre. Hesten kunne da stundom «bomme» og drite på draget.

2 Doen på seilskutene var i det nettet som er under baugsprydet/klyverbommen. Når man gjorde fra seg, måtte man holde i de dragene (tauene) som går langs baugsprydet, og som ble brukt til å heise seil med. Man ble ikke populær om man fikk dritt på dem.

Folk med erfaring fra henholdsvis hestekjøring og skuteseiling har gått god for hver sin forklaring.

Uttrykket står allerede i en slangordbok fra 1952, med betydningen ‘gjøre en bommert’. Det er ikke brukt i skjønnlitteraturen før i Jon Michelets Orions belte fra 1977 (der i formen «driter på draget»). I slangordboka står også skite på draget i spesialbetydningen ‘komme for sent’, men dette skillet er neppe noe å legge vekt på. I bladet Aktuell 1946 stod det forresten at «[b]øndene kjenner uttrykket ‘å skite på draget’». 

Man kan skrive både dret på draget og dreit på draget, men det siste er mest stilsikkert og har mest trøkk i seg. I perfektum skal det etter rettskrivningen strengt tatt hete har dritt på draget, men det er en form med tynt grunnlag, for ikke å snakke om har dritet, en form som har vært i bokmålsrettskrivningen av rent systematiske grunner (fram til 2021).

I forbindelse med så uhøytidelige uttrykk som dette driter man ikke på noe drag om man tyr til folkelige former. I bokmål kan man derfor trygt skrive har driti på draget. Det samme gjelder for det synonyme uttrykket å drite seg ut.

Man kan nok uten ekstra risiko skrive har driti på nynorsk også i disse uttrykkene, selv om det etter gjeldende rettskrivning bare heter har drite; den sistnevnte skrivemåten skal representere både /har drite/ og den vanligere uttalen /har drete/.