En led er det samme som ei lei. Når vi snakker om leia, sikter vi helst enten til en farvei for skip eller til en viss retning i lendet, ikke til en fysisk vei. Navnet på disse vandringsveiene er altså ikke helt i samsvar med norsk språktradisjon. Før het det helst pilegrimsvei.
Om leden/leia
I Språknytt 3/2000 kan du lese mer om hvordan Pilegrimsleden for alvor ble tatt i bruk i norsk i 1990-årene, først som et prosjektnavn. Det er nok riktig å si at navnet skriver seg fra svensk, der det er gammelt (jf. også den svensk-norske Finnskogleden).
Formen Pilegrimsleia harmonerer lydlig og grammatisk mer med dialektene i områdene der veiene går (led kommer opprinnelig fra dansk-norsk og svensk skriftspråk), men det terminologiske problemet er det samme.
Om pilegrim
Svenskene og senere danskene har sløyfet e-en i pilegrim. Vi har beholdt skrivemåten med -e-, som er mer opprinnelig, jamfør norrønt pílagrímr og latin pilegrinus (av eldre peregrinus, som betydde ’fremmed, utlending’). Men også i Norge har pilgrim uten -e- blitt brukt mye, i den senere tid sikkert også under innflytelse av engelsk pilgrim. Ordet uttales på mange måter (blant annet /pilgrim/, /pillgrim/, /pilegrim/ og /pillegrim/), så vi kan like godt holde oss til den skrivemåten vi har.