Norsklærere: Ulike holdninger etter utdanningsnivå og erfaring

På oppdrag fra Språkrådet har Synovate undersøkt norsklæreres holdninger til eget fag. På flere punkter avdekkes det meningsforskjeller som henger sammen med utdanningsnivå og arbeidserfaring:

• Blant de norsklærerne som har kort arbeidserfaring og som arbeider i ungdomsskolen, er det få som mener de har svært god kompetanse i hovedemnene i læreplanen i norsk. Dette er de som gjennomgående har kortest utdanning blant norsklærerne.
• Norsklærere som underviser på studieforberedende program i videregående skole, mener i mindre grad enn flertallet at formelle skriftlige ferdigheter er svært viktig. Dette er de som gjennomgående har lengst utdanning blant norsklærerne.
• Norsklærere som jobber i ungdomsskolen, er langt mer enig i at skolen tar opplæring i grunnleggende ferdigheter på alvor enn de som jobber i videregående skole.
• Norsklærere med kort arbeidserfaring vurderer forståelse og tolking av tekster som mindre viktig enn flertallet.
• Norsklærere som bruker bokmål privat og oppgir å ha høy nynorskkompetanse, skiller seg ut ved å ha høyere utdanning, lengre arbeidserfaring og et mer positivt syn på opplæringen i begge målformer enn andre bokmålsbrukere.

Mange norsklærere kan lite om nordiske nabospråk
Lærerne er spurt om sitt syn på norskundervisningen, egen arbeidsmengde, status og kompetanse, læreplaner, sidemålsopplæring og hvor viktige de ulike emnene i norskfaget er. Resultatene viser blant annet dette. (Tallene nedenfor gjelder alle som deltok i undersøkelsen.)

• Norsklærerne vurderer emnene «kunnskap om sammensatte tekster» og «kunnskap om språk- og litteraturhistorie» som noe mindre viktige enn «muntlige ferdigheter» og «formelle skriftlige ferdigheter».
• Totalt 81 prosent mener at sidemålsundervisningen er viktig på de årstrinnene der de underviser. 51 prosent mener at det bør undervises i begge målformer både på ungdomsskolen og på videregående, 41 prosent er uenige. 38 prosent er enige i læreplanens likestilling av målformene, 48 prosent er uenige.
• 58 prosent oppgir at de bare i noen grad har tilstrekkelig kompetanse i nordiske nabospråk.
• 37 prosent mener at norskfaget burde ha flere timer. Totalt 89 prosent oppgir at de har en for stor arbeidsmengde. 61 prosent sier at de ikke får gjennomført det planlagte arbeidet innenfor arbeidstida.
• Totalt 65 prosent mener at dagens læreplaner er gode, 96 prosent liker å undervise i norskfaget, og 99 prosent trives godt sammen med elevene.

Alle ungdomsskoler og videregående skoler i landet ble invitert til å delta i spørreundersøkelsen. 1131 norsklærere i videregående skole og 463 norsklærere i ungdomsskolen har svart.

10. februar blir resultatene i undersøkelsen debattert på et seminar i Oslo i regi av Språkrådets fagråd for skole og offentlig forvaltning. Fagmiljøer og forvaltning deltar på seminaret. Invitasjon til seminaret [pdf].

Pressekontakt: Svein Arne Orvik, informasjonssjef i Språkrådet, tlf. 938 06 923.