Mange kommuner har egne navnekomiteer. Ofte vil medlemmene i navnekomiteen være politisk valgt, men det er også vanlig at representanter fra lokale organisasjoner, særlig historielag, er med som faste medlemmer av navnekomiteen. Medlemmene i navnekomiteen bør ha interesse for språk og navn generelt, og ikke minst vil det være nyttig med kunnskaper i lokalhistorie og talemålet i området.
Mange vil finne det naturlig at en navnekomité forbereder navnesakene i samråd med den tekniske etaten, lokale organisasjoner og stedsnavntjenesten. Komiteens innstilling kan så legges fram for det organet som har vedtaksmyndighet, for eksempel formannskapet. Særlig i mindre kommuner med ikke alt for mange navnesaker kan dette være en grei modell.
I større kommuner med mange navnesaker kan en slik ordning fungere mindre bra, blant annet fordi navnekomiteene ofte ikke har tid eller kapasitet til å ta seg godt nok av de mange navnesakene. Én løsning kan da være at den tekniske etaten får ansvar for å forberede navnesakene. Det er mest praktisk at dette feltet skjøttes av en egen arbeidsgruppe som etter hvert kan tilegne seg større innsikt på dette feltet. Navnekomiteen og andre med særlige språklige og lokalhistoriske kunnskaper (for eksempel filologer med interesse for navn, lokalhistorikere, historielag, bygdekvinnelag, fiskerlag, velforeninger og språkorganisasjoner) bør dras inn tidlig i forberedelsen av navnesakene.
Navnesaker engasjerer ofte folk sterkt. Det er derfor viktig at lokalmiljøet får mulighet til å være med i navnearbeidet på en eller annen måte. Lokalmiljøet bør få mulighet til å komme med sine kunnskaper om lokal navnebruk, ønsker og vurderinger før kommunen legger fram sin innstilling. Noen kommuner har gode erfaringer med å invitere innbyggerne til å komme med forslag til navn, for eksempel i forbindelse med adressering. Dette kan gjøres gjennom en notis i lokalavisa og/eller på kommunens hjemmesider.
Publisert: juli 2011