Stedsnavn er navn på geografiske lokaliteter som f.eks. gårder (Bjørnstad, Hauger, Breivoll, Rød), innsjøer (Mjøsa, Skjervangen, Krøderen, Tyrifjorden), elver (Glomma, Lågen, Blakka, Skiråa), øyer (Senja, Nordøyane, Bygdøy, Hitra), fjell (Hovden, Romsdalshornet, Dovrefjell, Høvringen) og gater og veier (Torgallmenningen, Karl Johans gate, Bergstuguvegen, Ekornveien).
Stedsnavna har flere funksjoner i et samfunn, både som adresser og som kulturbærere. De hjelper oss til å orientere oss i omgivelsene våre. Vi bruker dem når vi skal fortelle andre hvor vi er eller bor, hvor vi skal eller har vært.
Stedsnavna er også immaterielle kulturminner, som kan kaste lys over tidligere tiders liv og virke. De er således en verdifull lokalhistorisk kilde og kan gi interessante opplysninger om vår egen kultur, blant annet om språket vårt, om bosetning, arbeidsliv og gudedyrking.
Denne stedsnavnarven ønsker myndighetene å ta vare på, fordi den kan danne grunnlag for kultur- og bosetningshistorisk granskning. Myndighetene ønsker også å ta vare på stedsnavnarven ved å gi navna en hensiktsmessig skrivemåte og ved å utnytte navna i forbindelse med adressetildeling og annen navnsetting.
Foto © Tore Wuttudal / NN / Samfoto
Publisert: juli 2011