Spørsmål
1 Hei! Ordet påseplikt er vanskelig å svelge. Hvorfor heter det ikke ganske enkelt påsynsplikt?
2 Påseplikt er ein leverandør sitt ansvar for å syte for rutinar som sikrar at alle arbeidstakarar hjå underleverandørar har lønns- og arbeidsvilkår som er fastsette i gjeldande allmenngjeringsforskrift (jf. forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett). Veit de om eit godt nynorskord som vert nytta i denne samanhengen?
Svar
1 Ja, hvorfor ikke?
2 Nei, men samsvarsplikt ville ha vore betre. "Påseplikt" bør nok i alle tilfelle nemnast i parentes.
I begge tilfeller er det lov å bruke omskrivninger som "plikt til å sørge for at ...".
Utgreiing for spesielt interesserte
1
Påseplikt er ord som har slått gjennom på rekordtid, trolig etter Ot.prp. nr. 56 (2006-2007) Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven (innleie, påseplikt for oppdragsgivere og innsynsrett for tillitsvalgte mv.).
Men ordet er ikke særlig selvforklarende, og det er i strid med norske ordlagingsregler, som blant annet Datatilsynet har påpekt. I forvaltningen lager man stadig flere grammatisk tvilsomme ord som ikke engang forteller hvilket område de gjelder på. I dette tilfelelt er spørsmålet: Hva skal man påse?
Det grammatiske først: Vi setter gladelig sammen verb med substantiv, som f.eks. høreapparat, men ikke når verbet selv er sammensatt. Da gjør vi det om til substantiv først. Det heter forhørsrom, ikke forhørerom; levealder, men overlevelsesdrakt og opplevelsessenter; kjørefelt, men forbikjøringsfelt.
Noe lignende gjelder for løst sammensatte verbuttrykk, for eksempel har vi pågangsmot av å gå på. Men her er språkfølelsen ikke fullt så streng lenger. Vi finner nyere avvik som gåpåhumør og til og med tamedmat (takeaway), som før trolig ville ha blitt kalt medtaksmat. Det svarer til et tenkt passpåplikt. Selv dette siste er mer grammatisk hevdvunnet enn ord av typen påseplikt.
Løst sammensatte verb kan også inngå i sammensetninger som selv er så løse at man bruker bindestrek: For eksempel har helseforetakene noe de kaller sørge-for-ansvar, som innebærer at personer bosatt i en helseregion skal få tilbud om visse helsetjenester. Et slags ansvarsansvar, altså. Men for hva? Noen må ha ment at mer presise og selvforklarende ord som tjenestetilbudsansvar er for lange.
Begrepsapparatet hadde blitt mer logisk hvis påseplikt-begrepet fikk et litt mer utførlig uttrykk, for eksempel plikt til etterlevelse, overholdelse eller oppfølging av noe som var nærmere bestemt. Byråkratiets behov for språklige snarveier er nok blitt prioritert framfor andre språkhensyn. Satt på spissen: Hvis man alltid lar være å konstruere omstendelige og «ineffektive» ord, kan man få et ineffektivt ordtilfang med korte, til forveksling like og intetsigende ord. Dette er en vanskelig balansegang, og man må vurdere hvert tilfelle for seg.
Tilbake til selve påseingen. Men er det noe som heter det? Ikke tradisjonelt i alle fall. Å påse mangler et eget substantiv, for tilsyn har dekt innholdet i både påse og se til, som jo betyr omtrent det samme. Tilsyn forklares ofte med nettopp 'å påse at' i lovverket, og påseplikt defineres tilsvarende gjerne med 'å se til at ...'.
Men forvaltningen og nye forvaltningsmodeller (som målstyring) har delt ut nye roller til ordene uten å rådføre seg med allmennspråket. Tilsyn er blitt innsnevret til noe statlig, mens begrepet «påseing» bare skal dekke et ansvar leverandører har for et avgrenset område av virksomheten. Ingen utenforstående kan gjette seg til dette. Rent språklig kunne det like godt vært omvendt.
Hvis man først skal ha et enkelt ord knyttet til å påse – hvorfor ikke påsyn? Vi bruker jo syn til å lage sammensetninger med 'å se', som i ettersyn og gjensyn. Noen hevder at påsyn er opptatt og bare kan romme begrepet ’se på’, som i uttrykket «i alles påsyn». Men det er ikke noe prinsipielt i veien for at det skal kunne stå til begge deler. For eksempel står avslag til både avslå og slå av (på prisen). Begrepsutvidelse er en vanlig og oftest nyttig prosess, og påsynsplikt forekommer faktisk allerede i Aftenposten 4.8.1992.
Uansett er påse-katta ute av sekken og uten tilsyn. Den er vond å få inn igjen uten drahjelp fra lovspråket.
2
På nynorsk kan ikkje påseplikt brukast kor som er. I uttale fell det saman med poseplikt (pòse-) i store delar av landet, og det får ein snarare til å tenkje på plikter som hundeeigarar og flyselskap har.
Enn den direkte omsetjinga *påsjåplikt? Men det finst ikkje noko som heiter å påsjå i tradisjonell nynorsk. Det heiter å sjå til at eller syte/sørgje for at noko blir gjort, til dømes at reglar blir følgde. Forsyting o.l. tyder noko heilt anna og kan ikkje brukast. På eit mål der påse heiter sjå til at, er det rette substantivet i utgangspunktet tilsyn. Men tydinga til dette substantivet er altså amputert.
For å kome vidare må vi ty til heilt andre synsvinklar og spørje: Kva skal ein gjere med rettar og arbeidsvilkår? Jau: «ivareta» dei. Ivaretakingsplikt kunne høvd på bokmål, men sidan ivareta ikkje er heilt ideell nynorsk, må vi stille spørsmålet frå ein annan kant: Kva/korleis skal rettar og arbeidsvilkår vere? Jau: i samsvar med lover og forskrifter. (Synonymet «i overensstemmelse med» står i forskrifta.) Vi har allereie ordet samsvarserklæring, som m.a. gjeld det same med omsyn til elektriske anlegg. Somme vil sjå det som eit motargument og hevde at ordet er oppteke, endå forvekslingsfaren i samanhengen er minimal. Ein må kunne vurdere samansetningar med samsvars- når det gjeld alle samsvarstilhøve, men sjølvsagt styre unna frontkollisjon med andre omgrep. Eit presiserande ledd fyrst i ordet hadde sjølvsagt vore av det gode.
Påseplikt kunne i prinsippet godt ha heitt samsvarsplikt på nynorsk. Det er grammatisk betre ordlaging, sjølv om ikkje dette ordet heller seier kva som skal vere i samsvar.
Men det er ikkje berre å ta i bruk eit slikt ord utan vidare. Ei løysing kunne vere å skrive samsvarsplikt med påseplikt i parentes. Ei anna er å nytte bokmålsordet åleine i hermeteikn og skrive om med «syte for at» + ei presisering. For om vi fyrst tek i bruk nyskapningen påsjåing, må vi nok berre sjå på at sjå til og syte for glir ut or forvaltningsspråket.