1 Stillingstitler
Spørsmål:
Skal titler på stillinger ha stor eller liten forbokstav?
Svar:
Titler på stillinger skal ha liten forbokstav, også ved underskrifter og på visittkort.
Les mer om små og store bokstaver her.
2 Regjeringen eller regjeringen?
Spørsmål:
Er det mest korrekt å skrive regjeringen med stor R, eller kan jeg holde meg til regjeringen?
Svar:
Vi kan alltid skrive regjeringa/regjeringen med liten forbokstav.
Ellers tilrår Språkrådet at vi bare kan skrive Regjeringen/-a med stor forbokstav når det er tale om regjeringen som politisk organ.
Les mer om små og store bokstaver her.
3 Nav eller NAV?
Spørsmål:
Hva er riktig skrivemåte? NAV eller Nav?
Svar:
Arbeids- og velferdsetaten understreker selv at Nav er et egennavn, og ikke forkortelse for noe annet. Derfor er det korrekt å skrive Nav og la bare forbokstaven i navnet være stor.
Les mer om små og store bokstaver her.
4 Fylkesmannen: stor eller liten forbokstav?
Spørsmål:
Heiter det fylkesmannen eller Fylkesmannen?
Svar:
Hovudregel:
- Fylkesmannen = embetet
- fylkesmannen = personen
Det finst nokre tilfelle der namnet på eit statsorgan er det same som tittelen til den øvste leiaren for det same statsorganet. Når vi omtaler statsorganet, skal vi følgje dei vanlege skrivereglane for særnamn og nytte stor førebokstav. Men når vi omtaler personen, skal vi nytte liten førebokstav. Det er med andre ord skilnad mellom Fylkesmannen i Troms (statsorganet) og fylkesmannen i Troms (personen).
Andre døme er Barneombodet (statsorganet) og barneombodet (leiaren for Barneombodet), Riksadvokaten (statsorganet) og riksadvokaten (personen).
Merk: Når vi vil vise til forvaltningsnivået generelt, skriv vi fylkesmannen. Rett nok er det ein viss fare for forveksling med personen, men stort sett vil både teksttypen og teksten elles gjere det klart om det dreier seg om personen eller om forvaltningsnivået generelt.
Les meir om små og store bokstavar her.
5 Store tal
Spørsmål:
Kan ein skrive 10000, eller må det vere 10 000?
Svar:
Hovudregelen er 10 000 (og på same vis 100 000, 1 000 000 osb.). Det finst eitt unnatak, og det er i rekneark og liknande der maskina ikkje kan rekne riktig om talet står med mellomrom.
Ved firesifra tal er det valfritt om ein vil ha mellomrom eller ikkje: 1000 eller 1 000.
Les meir om tal her.
6 Datoar
Spørsmål:
Korleis skriv ein datoar på norsk?
Svar:
Ein skal ikkje bruke bindestrek, skråstrek eller romartal ved datering.
For 1. februar kan ein skrive anten 01.02. eller 1.2. Årstal kan skrivast både med to og fire siffer. Såleis kan ein skrive 01.02.10, men i løpande tekst er det meir vanleg å skrive 1. februar 2010, eventuelt 1.2.2010 eller 01.02.2010. Rekkjefølgja er altså fastsett til dato-månad-år. I tabellar kan ein bruke sekssifra oppstillingar: 140266, 040895, 010210.
Standard Norge har slutta seg til den internasjonale standarden med den omvende rekkjefølgja av den tradisjonelle norske, til dømes 2010-02-01, men denne rekkjefølgja er ikkje i samsvar med norsk rettskriving.
Les meir om datoar og årstal her.
7 Klokkeslett
Spørsmål:
Korleis skriv ein klokkeslett på norsk?
Svar:
Når det gjeld heile timar, brukar vi tala frå 0 til 24: (kl.) 9, (kl.) 14. Skal vi ha med minutt-talet, kan vi bruke fire siffer utan punktum: 0905, 1400, 2105. Alternativt kan vi bruke punktum: 09.05, 14.00, 21.05. Dersom vi brukar punktum, kan nullen framfor timetalet sløyfast: 9.05.
Les meir om klokkeslett her.
8 Høflege tiltaleformer 1
Spørsmål:
Eg har inntrykk av at mange no har gått bort frå å bruke dei høflege tiltaleformene De, Dykk og Dykkar osb. i statlege brev og vedtak. Finst det retningslinjer for dette i staten no?
Svar:
Dei høflege formene De, Dykk og Dykkar på nynorsk og De, Dem og Deres på bokmål er på vikande front i norsk. Formene blir framleis bruka i ein del brev og svar på brev frå det offentlege, sjølv om du i dag er mest bruka her òg. Det finst ikkje faste «statlege» eller andre offentlege retningslinjer på dette området.
Å bruke høflege former er ein måte å markere avstand på. Bruk av slike former kan dessutan av somme bli oppfatta som eit uttrykk for respekt. Somme kan kanskje kjenne seg støytte viss dei får eit brev i du-form frå det offentlege. Her må ein berre bruke skjøn. Bruk du i utgangspunktet, men De dersom noko særskilt taler for det. Ei god rettesnor er å bruke den forma som innsendaren har bruka. Dersom innsendaren brukar De, bør ein bruke De i svaret.
Vi vil gjerne leggje til at dette gjeld brev til namngjevne mottakarar. I brosjyrar og liknande (når mottakarane er «alle») er det naturleg å bruke du.
9 Høflige tiltaleformer 2
Spørsmål:
Er det riktig å skrive Deres eller deres i følgende setning:
Vi viser til Deres søknad
Vi viser til deres søknad
Kanskje dere vil anbefale å skrive noe helt annet?
Svar:
Begge setningene er riktige, men de har ulik betydning. Det er korrekt å skrive Deres med stor forbokstav bare når en skriver til en enkeltperson som en er dis med. Eiendomsordet Deres henger sammen med de personlige pronomenene De og Dem, såkalt høflig tiltaleform. Disse formene brukes lite i skriftlig norsk i dag. Til en enkeltperson kan en gjerne skrive Vi viser til din søknad / søknaden din …
Dersom søknaden er sendt på vegne av en organisasjon eller en bedrift, er det ofte ryddig å nevne navnet på den eller dem som har sendt søknaden: Vi viser til søknad fra Norad …
Dersom en skriver til en bedrift eller en organisasjon, eller til flere personer, er det korrekte å skrive deres, med liten forbokstav. Det er ikke riktig å bruke De når en henvender seg til upersonlige mottakere som bedrifter, organisasjoner og offentlige etater. En bør bruke 2. person flertall: dere, dere, deres (bokmål); de, dykk, dykkar (nynorsk).
10 Er det feil å skrive «Med vennlig hilsen»?
Spørsmål:
Jeg har alltid lært at det er feil å bruke formuleringen «Med vennlig hilsen» i brev, og at man heller skal bruke «Vennlig hilsen» eller «Med hilsen». Men jeg finner ingen dokumentasjon på det. Hva er korrekt?
Svar:
Det har vært vanlig å frarå hilsningsfrasen med vennlig hilsen. Det er mulig at med vennlig hilsen har oppstått som en sammensmelting av med hilsen og vennlig hilsen.
I alle fall er frasen med vennlig hilsen språklig velformet, og vi ser ingen grunner, verken språklige eller andre, til å frarå den. (Det innebærer selvsagt ikke at med hilsen og vennlig hilsen ikke er gangbare.)