Samandrag
Språkrådet vekte oppsikt da det i 1996 vedtok skrivemåtar som "gaid", "polisj" og "sørvis" i tillegg til dei tidlegare formene "guide", "polish" og "service". Da Kulturdepartementet behandla rettskrivingsvedtaka, bad det Språkrådet greie ut tilhøvet mellom uttale og skrivemåte for importord i norsk. Utgreiinga Lånte fjører eller bunad? gjev eit historisk oversyn, viser korleis lånord og fremmendord blir behandla i tale og skrift, refererer synsmåtar på normeringspolitikken og legg fram forslag til prinsipp for korleis importord kan få norsk skrivemåte, og kva ord som bør få slik skrivemåte.
Rådet vedtok på årsmøtet i 1998 retningslinjer for normeringsarbeidet med importord. Det blir det gjort greie for nedafor, samtidig som den lange tradisjonen i norsk for å norvagisere blir illustrert.
Innhald
1 Importord (lånord og fremmendord)
2 Fornorsking eller norvagisering?
3 Målet for norvagiseringa
4 Historikk
5 Arbeidet med norvagiseringa
6 Dei språklege prinsippa for norvagisering
7 Om førearbeidet til forslaga
8 Utgreiinga
9 Lenkjer
10 Litteratur
1 Importord (lånord og fremmendord)
Med "importord" meiner ein lånord og fremmendord, dvs. ord som har komme inn i språket vårt i dei historiske periodane vi har oversikt over. "Fornorsking" vil seie at ein finn eit norsk ord (ofte kalla eit "avløysarord") for importordet, jf. nettsida for Ordsmia. "Norvagisering" vil seie at ein gjev importordet norsk skrivemåte. Denne artikkelen handlar om det.
Sirka 30 % av orda i Bokmålsordboka og Nynorskordboka er importord. (Forskjellen på dei to ordbøkene er liten i dette spørsmålet.) Ser vi bort frå samansetningar og avleiingar, kan vi rekne oss fram til at 44 % av ordstammane eller grunnorda i Nynorskordboka er importerte i språket. Dei viktigaste eksportørane av ord til norsk er:
Importord i norsk
|
Importert frå
|
Talet på ord
| Prosent |
| Latin |
4089 |
31 |
| Gresk |
2120 |
16 |
| Lågtysk |
2021 |
15 |
| Fransk |
1931 |
15 |
| Engelsk |
1564 |
12 |
| Italiensk |
358 |
3 |
| Dansk |
179 |
1 |
| Nederlandsk |
167 |
1 |
| Arabisk |
148 |
1 |
| Svensk |
116 |
1 |
| Spansk |
108 |
1 |
| Portugisisk |
80 |
1 |
2 Fornorsking eller norvagisering?
For det strategiske spørsmålet om ein skal satse på fornorsking eller norvagisering, er desse prinsippa viktigast:
1 Dersom nye ord som blir tekne i bruk i norsk allmennspråk, ikkje alt har ei form som høver inn i det norske ortografiske mønsteret, skal ein gje dei norsk ordform (ved anten fornorsking eller norvagisering).
2 Ein skal prioritere arbeidet med å finne norske avløysarord for heilt nye engelske fremmendord.
3 Det er ei oppgåve for Språkrådet å "overvake" språksituasjonen slik at det kan finne ut i kva høve ein bør satse på eit avløysarord, og i kva høve det skal arbeide for ei norvagisert ordform.
4 Ein bør arbeide for at flest mogleg av importorda som går inn i allmennspråket, blir norvagiserte.
Eit fullstendig oversyn over retningslinjene kjem nedafor under punkt 5.
3 Målet for norvagiseringa
Det er i tråd med den norske språkpolitiske tradisjonen at ein ønskjer å gjere tilgangen til skriftmålet lettast råd for alle samfunnsgrupper. Vanskelege og mønsterbrytande skriftbilete gjer skriftspråket mindre tilgjengeleg, og altså vanskelegare å bruke.
Norsk skriftmål byggjer på at det skal vere eit godt samsvar mellom skrift og tale. Det bør altså vere like enkelt å skrive det relativt nye importordet teip (av eng. "tape") som det er å skrive det gamle importordet kjeks (av eng. "cakes") eller som eit norsk arveord som hest. Norsk og f.eks. engelsk har ein del nokså like ord, f.eks. arm, frilans, land, sjokk, tøff. Det vil vere pedagogisk kompliserande om nokre av dei som er relativt like, skulle skrivast på engelsk, andre ikkje. Det enklaste pedagogiske prinsippet er å skrive dei orda vi brukar i norsk, på norsk; det vil seie på tilsvarande måte som når vi skriv dei orda vi brukar i ein engelsk tekst, på engelsk.
4 Historikk
Første rettskrivingsvedtaket i Noreg kom i 1862 og gjaldt skrivemåten av ikkje minst importord. For eksempel skulle ein
– byte ut ph med f: Philosophie > Filosofi
– fjerne stum e: Philosophie > Filosofi
– byte ut c, ch og q med k der dei blir uttalte k: Technique > Teknik, concis > koncis, qualificere > kvalificere
I tida opp til våre dagar har ein drive "oppryddingar" i skrivemåten av importord. Nedafor viser vi først ein del eksempel på korleis ein skulle skrive fram til 1862. Etterpå kjem ei liste som viser kva tid ymse ord har fått norsk skriveform.
4.1 Slik hadde norsken sett ut om vi ikkje hadde begynt å norvagisere i 1862:
Ortografi før 1862 – utvalde ord henta frå Ludvig Meyer: Fremmedordbog eller kortfattet Lexikon over fremmede, i det danske Skrift- og Omgangs-Sprog forekommende Ord, kunstudtryk og Talemaader (1863).
(Substantiv skrivne med småe forbokstavar her.)
alliance
annonce
balance
bureau
cancellie
caution
causerie
censor
centrum
ceremonie
certificat
chaffeur
chamæleon
chance
charakteer
charlatan
charme
check
chef
chicane
chocolade
cigar
citat
circulære
citat
citron
civil
classificere
cohæsion
communicere
compagnon
concentrere
concept
concession
concis
conclusion
concurrents
constellation
consumption
control
corset
correspondance
costume
crucifix
cylinder
czaar
cølibat
decimal
dedicere
deducere
discussion
division
douche
eddike
exercere
explosion
ekzem
elasticitet
engagement
etage
exempel
extract
expedition
façade
facit
façon
galoche
guerilla
harcelere
identificere
implicere
impressionist
|
indicium
inficere
inspection
inspicere
interview
intolerance
introducere
intuition
invasion
ischias
jaloux
jargon
jongleur
kaleche
kritik
liqueur
logis
marcipan
marsch
massage
matrice
medicin
memoir
menagerie
merit
milieu
mission
modificere
musicere
nation
neutral
obducere
officer
officiel
orthographie
paragraph
parallel
parcel
participium
passage
pension
permission
perron
personificere
pfalanx
philosoph
photographie
piédestal
placere
plateau
plyds
point
princip
procedure
procent
procession
producere
profession
project
protegé
provocere
præcedents
præcis
praxis
præcisere
prælat
præmie
præsident
præstere
publicere
|
punch
pædagog
qualificere
ratificere
recept
recognoscere
reconvalescent
reducere
reference
reflexion
refusion
reminiscents
renæssance
repertoire
replicere
repræsentant
repræsentativ
revolution
revanche
rubricere
rutsche
ræsonnement
sanctionere
schablon
schach
scheich
schema
seance
secund
sergeant
service
session
shawl
skepticisme
social
societet
specialisere
speciel
specificere
sphinx
staffage
station
subtraction
succes
successiv
suffleur
suggestion
suspension
saison
tableau
terrain
tolerants
tonnage
touche
transscendent
trapez
vacance
verificere
version
vezir
vice-
viol
violet
violin
vision
zenith
æsthetik
æstimere
|
4.2 Eksempel på normeringar av importord 1907–2004
For tida etter 1959 er også normeringar av utalandsk skrivemåte tekne med.
Merket > betyr at ordet er blitt endra att seinare. (bm = bokmål, nn = nynorsk)
Bokmål (riksmaal) 1907
(Aars & Hofgaard 1907)
|
allé
ansjos
audiens
bassæng > 1917
briljant
bronse
buljong
byraa > 1917
dispachør > 1924
dusj
eksersere
eksersis
elektrisere
entré
excellense > 1938
fasade
føljetong
gamasje
geni
glyserin
influensa
inspektør
jalusi
justis
|
kalesje
kalosjer
konferanse
konjunktion > 1917
konkurranse
konsert
korrespondanse
kostyme
kritisere
kuvert
lekse
losji
mansjet > 1917
mars (maaned)
marsj
musisere
paralel (paralelle, paralelogram) > 1917 |
paraply
plysj
porselæn > 1917
portemonnæ > 1917
procedyre
punsj
ratifisere
ressurser > 1984
rubrisere
salong
sersjant
sjal
spasere
streik
sukces > 1938
terræng > 1917
tsar
vaksinere
|
Nynorsk (landsmål) 1912
(Skard 1912)
akkumulator
assuranse
ballong
basseng
bataljon
bensin
boikotta |
brosja
budgett > 1938
katekisma
komedi >
losji el. lossi
mansjett(a)
nasjon |
nøytral
offiser
pensjon
porselin > 1917
sigar
sjokolada
viski el. whisky > 1938 |
1917
(Dep 1918) (Orda som berre står i bokmålslista er merkte bm:, og orda som står berre i nynorsklista, er merkte nn:. )
|
absolutt
aksent
aksept
ammunisjon
appellere
artikkel
auksjon
basseng
bresje
brosjyre
bm: budgett >1938
butikk
desember
diskusjon
drosje
duell
egyptisk
eksplosjon
ekvator
estetisk
europeisk
fabrikere > 1959?
farse
fenomen
gerilja
intervju
jubileum
|
kapellan
kaprise
kjemi
kjerub
konjunksjon
kritikar/kritiker
krystall
majestet
majones
bm: mansjett
mobbe
bm: nasjon
parallell
parfyme
pedagog
pensjon
permisjon
porselen
portemoné
portrett
predikant
premie
president
presis
process > 1938 |
produsere
profesjon
rase
redusere
refleksjon
refreng
representere
resonnement
retrett
bm: nøitral
rokokko
servise > 1959
sjakk
sjalu
sjalusi
nn: sjef (chef)
bm: sjokolade
skjema
soia > 1959
stasjon
sykkel
terreng
toalett
tråle |
1924 Riksmål
(Krogsrud og Seip 1924)
boikott
dispasjør |
gir
kløpper el. klypper |
lunsj |
1924 Landsmål
(Heggstad 1924)
lunsj
1938
(KUD 1938)
|
à jour
aksje
bm: aksjon
bm: ambisjon
bm: ansiennitet
antesipere
attaché
basill
bransje
bridge el. bridsj > 1959
budsjett
ca. = cirka > 1999
celeber > 1999
celle > 1999
cello
celluloid > 1999
cellulose > 1999
celsius
cent
centi(gram)
cerebral
champagne > 1996
chanse el. sjanse
bm: charmant el. sjarmant
charme el. sjarm
cirka = ca.
bm: cm = centimeter
cyankalium
bm: desavuere
desi(gram)
desidere
desisjon
bm: diksjon
diligence
bm: dimisjon
bm: distré
eksellense
eksellent
eksellere
eksentrisk
ekshaust el. eksos
eksotisk
emballasje
encyklopedi
engasjement
engasjere
evfemisme
bm: fascist > 1999
fasett
fasit
bm: fiksjon
flørt (s.)
flørte (v.)
foajé
bm: forsere
bm: fransese
bm: garasje
gasje
generell
geni
genial
gentil
giljotin
ingeniør
isjias
bm: journal
journalist
litteratur
bm: losje
lynsje
kompanjong
|
bm: konfesjon
konfidensiell
bm: konsesjon
kvotient
madjar
bm: maskin
massøse
mesen/at
metsj el. match > 1959
milits
niese
bm: officer (-s)
oransje
palass
pasient
passasje
passasjer
bm: personasje
plansje
poeng
bm: ponni
bm: porsjon
bm: posisjon
postill
potpurri
bm: pre, et
presedens
bm: preseptor
preses
prestisje
bm: promosjon
bm: prosedere
prosent
bm: prosesjon
bm: prosess
prosjekt
prosjektil
bm: puttis (fl.)
rasjon
rasjonalist
rasjonell
nn: rasjonera
bm: recensent
bm: recess
rejisere
renonsere
reseptiv
resiprok
revansj(e)
saucisse el. såsiss > 1999
scene > 1999
bm: seksjon
sement
sensor
sensur
sentral
sentrum
septer
seremoni
sertifikat
bm: sesjon
sherry
bm: sigar(ett) |
sikori
silhuettsinders
sirkel
sirkulere
sirkulære, -et
sirkus
siselere
sitar
sitat; sitere
sitron
sivil
sivilisasjon
bm: sivilisere
sjakett
sjalu(si)
sjampinjong
sjargong
sjarlatan
sjasmin
bm: sjef
bm: sjekk
sjenere
sjenerøs
sjenever
sjeselong
sjeté
sjetong
sjeviot
sjevrå
sjikane
sjikt
sjimpanse
sjingel
sjokolade
sjonglør
sjy (kjøttsaft)
sjåfør
sjåvinisme
skandale
skatoll
nn: skonnert
skvær
nn: sordin
sorti
sosial(ist)
sujett
suksess el. succès
suvenir
sykkel
syklon
syklus
sylinder
sypress
sølibat
såsiss el. saucisse > 2000
titel el. tittel
vallon
watt
whig
whisky
whist
yankee
zoolog
|
Bokmål 1940
(Sverdrup og Sandvei 1940)
bløffe
jenki el. yankee
krasje
mikse |
peanøtt
penteri
pledd
|
sikspenslue
sjampo
sjåsé el. chaussé |
Etter krigen
1959
bridge
haik
handikap
kalif
lisens
manikyr(e)
manøver
marsjall
match
service (= ‘teneste’) > 1995
silhuett
soya
vaier
vise-
1966
teip el. tape
1969
design
1970
bøffel
1971
skåre el. skòre el. score
slipp (= ‘talong’)
1973
flippover
slippover
stripp
1974
acre
baskyl
kei el. kjei
overall
panty
tips
triks
tøtsje (Tanum)
1975
cereal
frilans
1976
drik(k)s
skuter el. scooter
sponsor
1978
essay
krakkar/-er
krakke
pikkels
sleid el. sleide
1979
jus el. juice
ålreit el. all right
1980
brotsj (før: brosj)
bagett
1981
chips
skanne
taksameter
trubbel > 1983
1982
drawback
fastback
comeback
1983
feedback
kjoks el. chuck
trøbbel
weekend
western
1984
avokado
ayatolla
barrakuda
bearnés
bidé
bleser el. blazer
blits
blueline
bløff
bobin
bramin, braman
bresere
brife
buffé
cingy
citer el. siter (før: sitar)
cocker spaniel
deadline
dilodendron
dominion
endiv
enkét el. enquete
eskatologi
espri el. esprit
facts
falanks
fikus
fondy
forsytia
gag > 1999
getto
|
gimmick
gospel
hibiskus
hit > 2000
hollandés
hotpants
iktyo
jogurt el. yoghurt
jojo el. yo-yo
kabinkryssar/-er el. cabincruiser
kabriolet
kardigan
kløtsj el. clutch
kolesterol
kollasj el. collage
konfessor
konsertina
krål
kråle
kuli
lasagne
leggings
maharaja
maki el. maquis
mannekeng
maskara
medley
miksmaster
mysli
nugat el. nougat
pellet
popkorn
posjere
prosjektør el. projektor
pumpernikkel
raja
redline
resurs el. ressurs
script > 1995
sepoy
sjanger el. genre
slapstick
slide
smash
-snitsel
spagetti
stand-in
still
squash > 1995
take-off
taky-
tet
transe
transjere
tusjere
utrert el. outrert
wienersnitsel el. wienerschnitzel
1985
kasjunøtt
popp el. pop (adj.)
posjere
shorts
sjablon el. sjablong
tusjé
1986
popp el. pop (subst.)
1987
punkar > 1996
1989
skannar
1991
fan, koll.: fans
minjong
nikkers (eineform)
scone el. scones
tako-
1995 (vedtak i 1996)
breikdans
bulleteng
enterteinar/-er el. entertainer
fait el. fight
faitar/-er el. fighter
faite el. fighte
feide el. fade
feidar/-er el. fader
feiding el. fading
finisj el. finish
gaid el. guide
gaide el. guide
hedde el. heade
hedding el. heading
hipp
innputt el. input
innsidar/-er el. insider
kaps
keitering el. catering
ketsjup el. ketchup
kikk el. kick
klinsj el. clinch
konteinar/-er el. container
overhedd el. overhead
|
pins
polish el. polish
pønk el. punk
pønkar el. punker
påver el. pauvre
rafte
rapp
rappe
seif (subst.) el. safe
seif (adj.) el. safe
seife el. safe
sjampanje el. champagne
sjarter el. charter
sjåk el. choke
skript el. script
skup el. scoop
skvåsj el. squash
snaksy
streit el. straight
streite el. straight
sørvis el. service
taime el. time
tilte
utputt el. output
utsidar/-er el. outsider
1999 (vedtak i 2000)
bagg el. bag
desennium
diktum
fasinere el. fascinere
fasist el. fascist
gagg el. gag
gem
handikapp el. handikap
hitt el. hit
hott el. hot
jett el. jet
joruba
jubalong
kjip
labb el. lab
pegg el. peg
peis el. pace
peisar/-er el. pacer
pirse el. pierce
pistasj el. pistasie
plasebo el. placebo
plott
prosit
res el. race
resar/-er el. racer
seilonar/-er el. ceylonar/-er
seilonsk el. ceylonsk
seleber el. celeber
selebrere el. celebrere
selebritet el. celebritet
selle el. celle
sellofan el. cellofan
sellular el. cellular
sellull el. cellull
selluloid el. celluloid
sellulose el. cellulose
sellulær el. cellulær
senari- el. scenari-
sene el. scene
seno- el. sceno-
sientolog el. scientolog
sirka el. cirka
sirkum- el. cirkum-
siserone el. cicerone
sisilianar/-er el. sicilianar/-er
sjablong
skipp el. skip
spenser- el. spencer-
syklamat
syklamen
syklotym
syklotymi
symbal/symbel el. cymbal/cymbel
symbalist el. cymbalist
såsiss
tabb el. tab
transend- el. transcend-
tubb el. tub
vebb el. web
vebbe el. webbe
vokk el. wok
vokke el. wokke
2003 (vedtak i 2004, førebels ikkje behandla av Kulturdepartementet)
accessoirer/accessoirar el. aksessoarer/aksessoarar
bacalao el. bakalao
cannabis el. kannabis
caravan el. karavan
carting el. karting
carving el. karving
coil el. koil
corny el. korny
dachs el. daks
gimmick el. gimmik
hickory el. hikkory
maracas el. marakas
masochisme el. masokisme
masochist el. masokist
masochistisk el. masokistisk
nonchalanse el. nonsjalanse
nonchalant el. nonsjalant
nonchalere el. nonsjalere
racket el. rekkert (før: racket)
sadomasochisme el. sadomasokisme
sadomasochist el. sadomasokist
sadomasochistisk el. sadomasokistisk
serve el. sørv
serve el. sørve
server el. sørver/sørvar
snacks el. snaks
|
(Det meste i listene er henta frå Helge Sandøy: Lånte fjører eller bunad? Om importord i norsk. Oslo: Cappelen forlag 2000.)
5 Arbeidet med norvagiseringa
På årsmøtet 12.–13. februar 1998 gjorde Norsk språkråd dette vedtaket om normering av importord:
"Prinsippene i kapittel 7 i utredningen Lånte fjører eller bunad? legges til grunn ved normering av importord.
Språkrådet mener for øvrig at norvagiseringen bør foregå i et moderat tempo hvor man tar rimelig hensyn til reaksjoner fra publikum."
Dei vedtekne prinsippa frå utgreiinga Lånte fjører eller bunad? er gjevne att nedanfor. Tala i parentes viser til sidetal i utgreiinga. Utgreiinga kan lastast ned frå http://www.sprakrad.no/upload/567NORVb.pdf.
1 Dersom nye ord som blir tekne i bruk i norsk allmennspråk, ikkje alt har ei form som høver inn i det norske ortografiske mønsteret, skal ein gi dei norsk ordform (ved anten fornorsking eller norvagisering). (s. 99)
2 Ein skal prioritere arbeidet med å finne norske avløysarord for heilt nye engelske fremmendord. (s. 100)
3 Det er ei oppgåve for Språkrådet å "overvake" språksituasjonen slik at det kan finne ut i kva høve det bør satse på eit avløysarord, og i kva høve det skal arbeide for ei norvagisert ordform. (s. 102)
4 Ein bør arbeide for at flest mogleg av importorda som går inn i allmennspråket, blir norvagiserte. (s. 103)
5 Ord som det er fagterminologisk grunn for å norvagisere, skal følgje dei same prinsippa som allmennspråklege ord. (s. 103)
6 Når det gjeld importord som er vanskelege å tilpasse norsk lydstruktur, bør ein prioritere arbeidet for eit norsk avløysarord. (s. 103)
7 ”Det bør vises tilbakeholdenhet med forandring av termer som er i internasjonal bruk, for eksempel målenheter, særlig når ordet er avledet av et navn. Eksempler: becquerel, pasteurisere.” [Lundeby 1987] (s. 103)
8 Engelske ord som er bygde opp slik at dei er gjennomsiktige også for nordmenn som kan engelsk, bør ein vere tilbakehalden med å norvagisere. Ein bør først satse på å få innarbeidd omsetjings- eller avløysarord for dei. Engelske ordstammar skal ein derimot vurdere å gi norvagisert skrivemåte, ev. i tillegg til at ein kjem med framlegg om avløysarord. (s. 104)
9 Ord som refererer berre eller nesten berre til saksforhold i engelsktalande land, bør halde på den engelske skrivemåten. Det same må i ein viss grad òg gjelde for ord frå språk som færre nordmenn kan. (s. 104)
10 Når ein skal avgjere om ein bør satse på norvagisering eller avløysarord, bør ein jamføre med situasjonen i dei skandinaviske grannelanda. (s. 104)
11 Når importorda går inn i allmennspråket, bør Språkrådet snarast råd vurdere om det skal foreslå eit avløysarord eller vedta ei norvagisert ordform – eller gjere begge delar. (s. 108)
12 Ein skal norvagisere nye importord etter det dominerande mønsteret for tilpassing til norsk uttale. (s. 108)
13 Norvagiserte ordformer skal ha same skrivemåte i bokmål og nynorsk. (s. 109)
14 Norvagiserte substantiv, verb og adjektiv skal setjast inn i norske bøyingsklassar slik at dei får tradisjonelle norske bøyingsendingar. (s. 122)
15 Adjektiv i nøytrum får konsonantforenkling framfor t-en: røff - røft. (s. 122)
16 Dei norvagiserte orda skal følgje nærare definerte prinsipp som er lista opp i utgreiinga. (s. 110–120)
17 Når eit ord med dominerande utalandsk skrivemåte er nytt i skriftnorma, bør ein tillate både utalandsk og norvagisert skrivemåte. (s. 123)
18 Når ei norvagisert ordform har vore tillaten og brukt i 20 år, bør ein vurdere å gjere ho til eineform. (s. 124)
19 Når Språkrådet blir spurt til råds om skrivemåten, skal det gi uttrykk for at ein helst ser at den norvagiserte blir brukt der han er tillaten. Språkrådet sjølv skal også halde seg til dei normerte norvagiserte skrivemåtane. (s. 124)
20 Ord som ikkje har vore behandla og normerte før, kan leggjast fram for årsmøtet kvart år. (s. 124)
21 Importord som har vore normerte før, skal behandlast ved slutten av kvar valbolk for Språkrådet. (s. 125)
22 Fagnemnda førebur framlegga og bør så langt råd prøve å behandle ord i grupper. (s. 125)
23 Språkrådet prioriterer arbeidet med dei ordgruppene som kan behandlast etter etablerte norvagiseringsmønster. (s. 125)"
(Frå Årsmelding 1998.)
6 Dei språklege prinsippa for norvagisering
[I oppstillinga her er dei fonetiske markeringane i hakeparentesar gjengitt så langt det har late seg gjere ut frå tilgjengeleg ordinær tekstbehandling. Sidetala framom / viser til boka Lånte fjører eller bunad? Om importord i norsk av Helge Sandøy (Cappelen 2000), og tala bak / viser til utgreiinga med same tittelen, som kan lastast ned frå http://www.sprakrad.no/upload/567NORVb.pdf. Der er prinsippa grundigare behandla.]
Konsonantisme
1 Etter kort (trykktung) vokal skal det komme anten konsonantgruppe eller dobbel konsonant. Eksempel: job > jobb(e), crash > krasj(e). (Jamfør K1 s. 224, 110.)
2 Ord med uttalen ff av utalandsk gh får skrivemåte med ff. Eksempel: rough > røff, tough > tøff. (Jamfør K10 s. 228/112.)
3 Ord med uttalen j av utalandsk j [dž] får skrivemåte med j. Eksempel: jazz > jass, juice > jus. (Jamfør K13 s. 228/112.)
4 Ord med uttalen k av utalandsk c, ch, ck får skrivemåte med k. Eksempel: script > skript, cholesterol > kolesterol, bacalao > bakalao, caravan > karavan, coil > koil, snacks > snaks, gimmick > gimmik). (Jamfør K2 s. 226/110.)
5 Ord med uttalen kk av utalandsk ck får skrivemåte med kk. Eksempel: kick > kikk, racket > rekkert. (Jamfør K8 s. 227/111.)
6 Ord med uttalen ks av utalandsk x får skrivemåte med ks. Eksempel: box > boks, mixmaster > miksmaster. (Jamfør K12 s. 228/112.)
7 Ord med uttalen kv av utalandsk q(u) får skrivemåte med kv. Eksempel: squash > skvåsj, squeeze > skvis(e). (Jamfør K11 s. 228/112.)
8 Ord med uttalen ng av utalandsk nt i -ent og -ant [ang] får skrivemåte med ng. Eksempel: présent > presang, volant > volang. (Jamfør K17 s. 228/112.)
9 Ord med uttalen nje av utalandsk gne får skrivemåte med nje. Eksempel: champagne > sjampanje. (Jamfør K9 s. 227/111.)
10 Ord med uttalen r av engelsk r som er stum, får skrivemåte med r. Eksempel: flirt > flørt(e). (Jamfør K14 s. 228/112.)
11 Ord med uttalen s av utalandsk c får skrivemåte med s. Eksempel: cølibat > sølibat, service > sørvis. (Jamfør K3 s. 226/110.)
12 Ord med uttalen sj av utalandsk sh, ch [š] får skrivemåte med sj. Det same gjeld ord med ch og uttalen [tš] i framlyd i engelsk. Eksempel: finish > finisj, clinch > klinsj(e), nonchalanse > nonsjalanse, choke > sjåk(e), charter > sjarter/sjartre. (Jamfør K4 og K5 s. 226/110–111.)
13 Ord med uttalen t av utalandsk th får skrivemåte med t. Eksempel: ortho- > orto-, thorax > toraks. (Jamfør K15 s. 228/112.)
14 Ord med uttalen tsj av utalandsk ch, tch [tš] i slutten og inne i ord får skrivemåte med tsj. Det same gjeld ord med g som er uttalt [dž] i engelsk. Eksempel: touch > tøtsj(e), ketchup > ketsjup. Ei mogleg norvagisering er image > immitsj. (Jamfør K6 og K7 s. 227/111.)
15 Ord med uttalen v av utalandsk w får skrivemåte med v. Eksempel: twist > tvist ’pussegarn’, wire > vaier. (Jamfør K16 s. 228/112.)
Vokalisme
1 Ord som i norsk kan vere uttalte med både a, e og æ, og som i engelsk har uttale med kort [æ], får skrivemåte med a. Eksempel: jass, bagg, taksi. (Jamfør V1 s. 230/113.)
2 Ord med uttalen ai av engelsk i, igh, ui [ai] får skrivemåte med ai. Eksempel: time > taime, fight > fait(e), guide > gaid(e). (Jamfør V21 s. 236/119.)
3 Ord med uttalen au av engelsk ou [aυ] får skrivemåte med au. Eksempel: stout > staut (tøytype). (Jamfør V22 s. 236/119.)
4 Ord med uttalen e av engelsk ea [ε] får skrivemåte med e. Eksempel: heade > hedde, overhead > overhedd. (Jamfør V3 s. 231/115.)
5 Ord med uttalen ei av engelsk ai, aigh, a, ay [ei] får skrivemåte med ei. Eksempel: container > konteiner, straight > streit, catering > keitering, display > displei, fade > feide, spray > sprei(e). (Jamfør V23 og V24 s. 237/119.)
6 Ord med uttalen -ar eller -er i trykklett sluttstaving av engelsk -er får skrivemåten -ar i nynorsk og -er i bokmål i hankjønnsord. Eksempel: container > konteinar/konteiner. (Jamfør V2 s. 231, 115.)
7 Ord med uttalen er eller ær i trykkstaving av engelsk air, are får skrivemåte med ær eller er. Eksempel: square > skvær. Ei mogleg norvagisering er fair > fer. (Jamfør V15 s. 235/117–118.)
8 Ord med uttalen i av utalandsk i, ie, ee, ea, u, e, a, ey, y får skrivemåte med i. Eksempel: biff > biff, brief > brife, squeeze > skvis(e), gear > gir. (Jamfør V4 s. 232/115.)
9 Ord med ein vokalutgang som er uttalt anten som -i eller -y i ord frå engelsk med suffikset -y blir skrivne med y i norsk. Eksempel: corny > korny, hickory > hikkory. (Jamfør V14 s. 234/117.)
10 Ord med uttalen o av utalandsk au, o, oa får skrivemåte med o. Eksempel: exhaust > eksos, smoking > smoking, loaf > loff. (Jamfør V5 og V6 s. 232/115.)
11 Ord uttalte med trykklett o (dels også å) får skrivemåte med o. Eksempel: nylon > nylon, container > konteiner/konteinar. (Jamfør V9 s. 233/116.)
12 Ord med uttalen u av utalandsk u, oo, ui får skrivemåte med u. Eksempel: pull-over > pullover, put > putte, scoop > skup, juice > jus. (Jamfør V10 og V11 s. 233–234/116–117.)
13 Ord med uttalen ju av engelsk u får skrivemåte med ju. Mogleg norvagisering: producer > prodjuser/-ar. (Jamfør V12 s. 234/117.)
14 Ord uttalte med trykksvak u av engelsk u, ou får skrivemåte med u. Eksempel: supporter > supporter/supportar, yoghourt > jogurt. (Jamfør V13 s. 234/117.)
15 Ord med uttalen ø av engelsk ir, er, ur [э:] og u, ou, o får skrivemåte med ø. Eksempel: flirt > flørt(e), service > sørvis, serve > sørve, clutch > kløtsj, trouble > trøbbel, done > dønn. (Jamfør V16 og V17 s. 235/118.)
16 Ord med uttalen lang å av engelsk o, a, aw, ou får skrivemåte med å. Eksempel: score > skår(e), all right > ålreit, crawl > krål(e), trawl > trål, choke > sjåk(e). (Jamfør V18 og V19 s. 235–236/118.)
17 Ord uttalte med kort å av engelsk a får skrivemåte med å. Eksempel: squash > skvåsj. (Jamfør V20 s. 236/119.)
18 Ord uttalte med kort å (somstad òg uttalte med kort o) av engelsk o, ou får skrivemåte med o. Eksempel: clown > klovn, counter > kontre, job > jobb(e), mob > mobb(e). (Jamfør V7 og V8 s. 232/116.)
19 Ord uttalte med åy av utalandsk oi får skrivemåte med oy. Mogleg endring: spoiler > spoyler. (Jamfør V25 s. 237/119.)
7 Om førearbeidet til forslaga
Etter at Språkrådet i 1998 vedtok dei prinsippa som står under pkt. 5 og 6 ovafor, har det behandla norvagiseringsforslag i to omgangar, i 2000 og i 2004. Slike forslag blir først gjennomgått i fagnemnda, som så legg dei fram for årsmøtet i Språkrådet til godkjenning.
I samsvar med retningslinjene for arbeidet er orda blitt behandla i grupper. I 2000 gjekk ein igjennom ord med c som hadde uttale med s. I 2004 tok ein gruppene med c, ck og ch som var uttalte som k.
Utgangspunktet for dette arbeidet er aktuelt materiale frå ordlister. I 2004 blei utlistingar av alle orda skrivne med c, ck og ch og uttalte med k som stod i Tanums store rettskrivningsordbok brukte som grunnlag.
Materiale som er utgangspunktet for behandling, kan vere svært stort, i 2004 på fleire hundre ord. Men første avgrensinga går ut på å skilje ut allmennorda, og da har materialet skrumpa inn til sirka 50 ord i begge desse norvagiseringsrundane (jf. prinsipp 1 og 4 under punkt 5). Fagterminologi behandlar ikkje fagnemnda utan først å ha fått innspel frå aktuelle fagmiljø. Denne avgrensinga krev litt skjønn, og under førebuingane til 2004-saka ville fleirtalet i fagnemnda ikkje rekne f.eks. ordet campus som allmennord, og dermed fall det ut frå forslagslista.
Frå denne kortare ordlista tek ein så vidare bort ord som er samansetningar i engelsk, dvs. der sjølve ordoppbygginga er gjennomsiktig, jf. prinsipp 8. Det gjorde at f.eks. catwalk ikkje var aktuelt å behandle vidare i 2004. Deretter tek ein bort ev. ord for måleeiningar (prinsipp 7) og ord som gjeld berre "saksforhold i engelsktalande land", jf. prinsipp 9.
Lista ein da står att med – i begge desse norvagiseringsrundane var ho på sirka 40 ord – er såleis behandla systematisk og i samsvar med retningslinjene. Forslaga går deretter til årsmøtet, der det oftast blir stemt over kvart enkelt ord. I 2000 godtok årsmøtet nesten alle forslaga frå fagnemnda, i 2004 blei fleire avviste. Dei som passerte, står i listene under pkt. 4 ovafor.
8 Utgreiinga
Utgreiinga Lånte fjører eller bunad? (1997) kan kjøpast frå Norsk språkråd for kr 100.
Ein kan òg hente utgreiinga i pdf-format her (525 kB). Vi gjer merksam på at i denne utgåva manglar nokre av vedlegga.
Ei omarbeidd og utvida utgåve kan kjøpast i bokhandelen:
Sandøy, Helge: Lånte fjører eller bunad? Om importord i norsk. Oslo, 2000. 306 s.
(LNUs skriftserie; nr 136) ISBN 82-02-19684-1 (h.)
9 Lenkjer
Moderne importord i språka i Norden (Prosjekt under Nordisk språkråd): http://moderne-importord.info/
10 Litteratur
Graedler, Anne-Line & Stig Johansson 1997. Anglisismeordboka. Oslo: Universitetsforlaget
Graedler, Anne-Line og Stig Johansson 2002. Rocka, Hipt, og Snacksy. Om engelsk i norsk språk og samfunn. Oslo: Høyskoleforlaget.
Sandøy, Helge 2000. Lånte fjører eller bunad. Om importord i norsk. Oslo: LNU / Cappelen akademisk.
Jamfør også litteraturlista på http://moderne-importord.info/
Helge Sandøy
28. mars 2004