Om forfatteren
Hjalmar (Sejersted) Falk (1859–1928). Født i Vang på Hedmark. Språkforsker. Professor i germansk filologi ved Universitetet i Oslo fra 1897. Falks vitskapelige arbeid favna vidt: germansk og nordisk språk- og sagnhistorie, mytologi og folkeminne. Arbeidde for modernisering av dansk-norsk og var motstander av landsmål som offentlig skriftspråk. Var leder i nemnda som greidde ut 1917-rettskrivinga. Gav ut sammen med Alf Torp: Dansk-norskens lydhistorie (1898), Dansk-norskens syntax i historisk fremstilling (1900) og Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog (2 bd., 1903–06, omarbeidd utgave på tysk 1910–11). Gav ellers bl.a. ut Altwestnordische Kleiderkunde (1919), Betydningslære (1920) og de populærvitskapelige bøkene Vanskabninger i det norske sprog (1894), Sprogets visne blomster (1895) og Kulturminder i ord (1900). Sammen med Marius Hægstad foreslo han at ordet «amt» skulle skiftes ut med «fylke» og la fram forslag til flere nye fylkesnavn og herredsnavn.
- Ottar Grønvik: Hjalmar Sejersted Falk
(Kurzbiographien norwegischer Germanisten,
Universitetet i Oslo)
Skrevet om Falk
«Med sin frie og frisinnede opfatning kom Falk til å stå utenfor partiene i målspørsmålet. Riktignok satt han en tid i styret for Riksmålsforbundet og var formann der. Men da han sammen med sine nærmeste meningsfeller vilde få Riksmålsforbundet til å gå i spissen for et språklig fornorskingsarbeid (1913), gikk det i stykker. Falk og de fleste andre sakkyndige språkmenn med ham måtte gå sin vei. Fra den tid av stod han utenfor ethvert parti når det gjaldt målspørsmålet.
Det gledet ham at han som formann i den siste rettskrivningskomite kunde være med på en reform [1917] han lenge hadde ønsket og arbeidet for. Han var glad over den frihet som denne reform skulde sette i verk; han håpet den skulde bli innledningen til at språkspørsmålet blev løst på en virkelig nasjonal måte – uten dogmatisk partitvang.»
(Fra Didrik Arup Seip: Studier i norsk språkhistorie. Oslo 1934, s. 273)