Årets ord: hverdagsintegrering

No image

(12.12.16) Hverdagsintegrering er årets ord i 2016. Ordet er treffende og aktuelt, og har et klart nyordspreg.

Hvert år kårer Språkrådet og Gisle Andersen, professor ved Norges handelshøyskole (NHH), årets ord. Det kan være et nyord eller ord av nyere dato som har preget året. Flyktning- og innvandringsspørsmål har vært et viktig tema i løpet av året, også språklig. Ordet hverdagsintegrering hadde knapt blitt brukt før statsministeren tok det i bruk i nyttårstalen ved inngangen til året. Det har vist seg å være et nyttig ord som mange har gjort til sitt.

– Populariteten til ordet hverdagsintegrering viser at det dekker et etterlengtet behov for å beskrive innsatsen som vanlige folk gjør i hverdagen for å integrere flyktninger og innvandrere. Vi tror at dette treffende ordet har kommet for å bli i språket, sier Ole Våge, seniorrådgiver i Språkrådet.

I kåringen av årets ord har vi blant annet brukt dataverktøy som fanger opp nye ord fra mange store riks- og regionsaviser. Kriteriene for å velge ut årets ord er at det skal være hyppig brukt i år. Det skal også være aktuelt, kreativt, levedyktig og ha gode språklige kvaliteter. Hverdagsintegrering oppfyller disse kriteriene.

Ti på topp

  1. hverdagsintegrering/kvardagsintegrering
  2. postfaktuell
  3. fleksitarianer/fleksitarianar
  4. parallellsamfunn
  5. brexit
  6. formidlingsøkonomi
  7. pokestopp, pokestop
  8. burkini
  9. det mørke nettet

– Nyordet viser at integrering skjer gjennom dugnad i hverdagen vår, og det rommer mang slags innsats som gjøres av folk flest. Nordmenn som inviterer flyktninger og innvandrere med på fotballaget eller på julebakst, som stiller opp på språkkaféer, eller hjelper til med å skaffe bolig eller andre ting – de blir løftet fram gjennom dette begrepet, sier Gisle Andersen, nyordsforsker og professor ved NHH.

Dataverktøyet som er brukt i nyordskåringen, er utviklet av Knut Hofland ved Uni Research Computing. De siste årene har det grønne skiftet, fremmedkriger, sakte-tv, nave/naving, rosetog og askefast blitt kåret til årets ord. Nyordslistene er en slags ordkavalkade over nyheter og fenomener som har vært viktige for oss de siste årene. Les mer om årets ord.

Om nyordene på lista

Hverdagsintegrering ble knapt brukt før statsminister Erna Solbergs vektla det i nyttårstalen 1. januar 2016. Siden har mange tatt i bruk sekkebetegnelsen for innsatsen til vanlige folk for å integrere flyktninger og innvandrere. Nyordet viser at integrering først og fremst skjer i hverdagen, ikke i offentlige dokumenter og redegjørelser. Med andre ord er integrering ikke bare et teoretisk begrep, men også en hverdagshandling.

Det er et også godt eksempel på at grunnleggende samfunnsendringer skaper viktige og varige nyord. Det har gode språklige kvaliteter, og vi mener det er kommet for å bli i språket.

I den populære Skam-serien har vi alle blitt kjent med ungdomssjargongen, også utenfor Norges grenser. Blant de mange ungdomsordene utmerker seg. Tidligere ble det brukt i betydningen ‘kult’, nå som ‘teit, kjedelig’. Ordet er ikke helt nytt, men det er først nå det har blitt allemannseie og for alvor blitt brukt i skriftspråket. Noen har pekt på at ordet kanskje kommer fra det arabiske ordet for ‘nei’, /la/. Ordet viser oss at språklig kreativitet og danning av nyord ofte skjer blant ungdom i uformelle sammenhenger.

Vi elsker å debattere debatten. Mange mener at samfunnsdebatten er mer preget av følelser og retorikk og i mindre grad saklige argumenter basert på kunnskap og fakta. Vi stiller ikke diagnosen, men har merket oss at nyordet og adjektivet postfaktuell har kommet inn i språket vårt for å beskrive denne tendensen, særlig i tilknytning til folkeavstemninger og valg i Storbritannia og USA. Nå er fenomenet neppe helt nytt, men blant annet sosiale medier har bidratt til at feilinformasjon sprer seg med et langt høyere tempo enn tidligere, mener mange. Ordet blir blant annet brukt i uttrykk som postfaktasamfunn.

Du trenger ikke være vegetarianer for å droppe kjøtt og andre matprodukter. Nye livsstiler og nytt engasjement for miljø og bærekraft har gitt oss fleksitarianere, de av oss som velger bort kjøtt, fisk, melk, og egg innimellom eller nokså ofte. Ordet er dannet over samme lest som vegetarianer, og en slik ordlaging basert på analogi er alltid språklig spennende for språkinteresserte. Vi tror også at ordet slår røtter i språket vårt.

På samme måte som hverdagsintegrering har preget samfunnsdebatten i år, har ordet parallellsamfunn også gjort det. Ordet har blitt brukt i noen år nå med betydningen ‘isolert minoritetsgruppe som lever på siden av majoritetssamfunnet’. Begrepet har vist seg å være ganske fleksibelt og har gått fra å være brukt om islamistiske innvandrermiljø til også å gjelde noen kristne konservative miljø, arbeidsinnvandringsmiljø og andre grupper som står utenfor fellesskapet. Selv om det er omdiskutert om parallellsamfunn overhode eksisterer i Norge i dag, viser bruken av ordet at det har funnet en nisje i språket vårt.

Det har vært flere politiske valg med overraskende resultatet i 2016. Et av dem gjelder Storbritannias utmelding av EU, noe som gav oss nyordet brexit, som har vist en eksplosiv bruk i år. Ordet er laget som en sammentrekning av britisk og exit (British exit), på lignende måte som ordet grexit, som stod på 2012-listen vår.

For to år siden stod delingsøkonomi på årets nyordliste. Nå har vi fått formidlingsøkonomi, som omfatter mer. Det dreier seg om den delen av økonomien som baserer seg på utleie og salg, ikke bare deling av produkter og tjenester, gjennom nye teknologiske plattformer som f.eks. apper. Ordet ble så vidt brukt i 2015, men slo igjennom i år.

Mange kommer nok til å huske Pokémon-farsotten som herjet i 2016. Folk gikk mann av huse for å fange Pokémon-figurer utvalgte steder i nabolaget. Disse stedene ble omtalt som pokestopp (også skrevet pokestop). Ordet var helt nytt i 2016, og det spørs hvor lenge populariteten varer. Det er likevel interessant å observere hvordan egennavnet Pokémon har avlet det alminneliggjorte fellesnavnet pokestopp.

Ordet burkini har vært i bruk noen få år, men slo igjennom for fullt i 2016. Det dreier seg om en heldekkende badedrakt og orddanningen avdekker betydningen: ‘burka’ + ‘bikini’. Her har man tatt deler av to ulike ord og smeltet dem sammen til et nytt, noe som gjerne kalles teleskopord av språkvitere. Teleskopord er nokså sjeldne i norsk og er oftest importerte fra engelsk. Det er også burkini.

Det mørke nettet har vært et ukjent sted for de aller fleste av oss. Imidlertid har flere politisaker i det siste vist oss at internettet har en kryptert, anonymisert del som blant annet blir brukt til omsetning av narkotika, våpen og barnepornografi. Flerordsuttrykket har dessverre blitt aktualisert i 2016. Samtidig viser det også at det ikke bare er enkeltord som øker ordforrådet vårt, det skjer også ved såkalte substantivfraser som det mørke nettet og – fra fjorårets liste – det grønne skiftet.

Andre viktige og gode nyord som ikke nådde opp på lista, er genredigering, rulleplass, sirkulærøkonomi, faktaresistent, blokkjede, pysjdag, elitemottak og skremmeklovn.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter