Språkets lange linjer

Innlegg i Dagbladet av Daniel Ims, seksjonssjef i Språkrådet, og Svein Arne Orvik, informasjonssjef i Språkrådet

Dagblad-kommentator Inger Merete Hobbelstad kritiserer 26.1. tabloidjournalistikken: «Det er naturlig at slike snakkissaker blir avisartikler, men det gjør også fraværet av de vektige spørsmålene mer merkbart.» Hun vil ha mer debatt «om språkets lange linjer», med Språkrådet som premissleverandør. Det bidrar vi gjerne til. Om Dagbladet vil gjøre det samme, er det ypperlig. Mer språk og mindre flått vil være flott.

Norsk til alt

«Hvor er de store perspektivene på det norske språket?» spør Hobbelstad. Ett perspektiv trenger man ikke gå lenger enn til denne avisa for å finne: «Det er et demokratisk problem når så viktige begreper ikke blir forstått.» Det var Språkrådets budskap i den første setninga i et stort oppslag i Dagbladet ved vår Språkdag i november. Saken var en undersøkelse fra Språkrådet om folks forståelse av økonomiske begreper.

Demokrati er altså stikkordet. Hvorfor jobber Språkrådet iherdig for at staten skal skrive klart? Fordi alle skal kunne forstå sine rettigheter og plikter. Hvorfor hjelper Språkrådet private og offentlige aktører med å lage fagspråk på norsk? For å unngå ei framtid med «engelsk på jobb, norsk ved middagsbordet», slik Språkrådet skreiv i Aftenposten på den samme Språkdagen. Hvorfor må nynorsk og bokmål bli mer reelt likestilte i samfunnet? Fordi både bokmåls- og nynorskbrukere har rett til å bruke og se språket sitt i bruk.

Mer enn norsk

Hvorfor presser Språkrådet på for at de norske språksamlingene og standardordbøkene skal leve videre, noe andre aviser har skrevet jevnlig om? Fordi alle skal ha tilgang til kunnskap om hvordan norske ord brukes, bøyes og defineres. Etterspørselen er uomtvistelig: Årlig blir det gjort flere titalls millioner søk i ordbøkene som formidler den offisielle rettskrivinga fra Språkrådet. Hvorfor fremmer Språkrådet norsk tegnspråk og de nasjonale minoritetsspråka kvensk, romani og romanes? Fordi språkbrukerne har rettigheter som må oppfylles.

Høyere status

Språkrådet har mange viktige oppgaver i Norge som språksamfunn. Vel så viktig er det at også andre kjenner ansvar for å fremme god bruk av norsk (både bokmål og nynorsk, Dagbladet!) og for å styrke det norske språkmangfoldet. Vi er derfor avhengige av å samarbeide med andre institusjoner som er viktige premissleverandører for språksamfunnet, slik som mediene, store organisasjoner og utdanningsmyndighetene. Målet er at det norske språket og språkmangfoldet i landet får høyere status. «Språkets lange linjer» må føre i nettopp den retninga.