Nytt Språknytt favner bredt

Intervjuet
Selvfølgelig åpner dette nummeret med et intervju med den nye direktøren, Arnfinn Muruvik Vonen. Han er opptatt av både språk og matematikk. – Men, jo mer jeg lærer om språk, jo mer øker respekten, sier han.

Artikler om navn
Fra 2010 skal alle boliger, hytter og næringseiendommer i Norge ha veiadresser med husnummer. Det betyr at det skal fastsettes mange nye veinavn, og det er ikke alltid enkelt. Hvordan bestemmes navnene og hvordan skal de staves?

Hvordan ble dagens navn på landsdelene våre til? At Vestlandet fikk navnet Vestlandet, var slett ingen selvfølge. Lenge ble dagens vestlendinger omtalt som nordmenn. I andre deler av landet gikk nordmennene da under andre navn. Så seint som i 1898 omtalte Vilhelm Krag landsdelen sin som Vestlandet, men bare knappe 20 år seinere kalte han den Sørlandet.

Artikler om terminologi
De små nordiske språksamfunnene kan vise til et terminologiarbeid som har et godt omdømme. Nå har Norge og Språkrådet inntatt viktige verv i internasjonale terminologiforeninger og kan hevde seg enda bedre. Hva er det som er så bra med deres arbeid, og hvordan skal representantene bidra internasjonalt?

Fiskeoppdrett er en viktig næringsgren her i landet, og den har til og med betydning for norsk terminologiarbeid. Hvorfor bør norske terminologer la seg inspirere?

Ymse andre artikler og spalter
Kjenner du uttrykket «Skjelkje ikkje»? Norsk Ordbok nevner ordet skjelkja, ’skjemte’, og det er registrert hos bare en språkbruker i moderne tid. Nå lever ikke denne språkbrukeren lenger. Har ordet dermed dødd ut, eller finnes det flere brukere der ute som ikke vi kjenner til?

Andre artikler i bladet tar for seg klarspråksloven i USA, en undersøkelse av norsklærernes holdning til eget fag og en ny språkpris for nysgjerrige elever.

Bladet inneholder dessuten de faste spaltene Leserspørsmål, Nyord, Kort, Med andre ord og Språkbrukeren.

• Les Språknytt 2/2011.