Språkrådet, norsk og andre språk

Ingunn Økland mener vi ikke arbeider nok med flerspråklig mangfold (kommentarartikkel i Aftenposten 1.9.2010).

Hva er situasjonen? Da Språkrådet ble opprettet, var hovedoppdraget å sikre norsk som samfunnsbærende språk. Stortinget sa i fjor at det overordnede målet for språkpolitikken skal være å sikre posisjonen til det norske språket. Samtidig skal alle få utvikle og bruke eget morsmål eller førstespråk. Nå får Språkrådet egne stillinger og et utvidet mandat som vil gi oss et praktisk ansvar for mer enn norsk språk.

Stortinget og regjeringen bestemmer hva Språkrådet skal arbeide med. Vedtektene sier at rådet skal styrke det norske språkets status, forvalte de to målformene, øke kunnskapen om norsk, ta hensyn til interessene til nordmenn med samisk eller minoritetsspråklig bakgrunn mv.

Til det siste: Vi har de siste par årene f.eks. gitt Språkprisen til prosjektet «Flerspråklighet i skolen», holdt en konferanse om bl.a. mangfoldet av morsmål i skolen, vært pådrivere for trespråklig (norsk, samisk og kvensk) vegskilting i nord og påpekt manglende statistikk om bruk av innvandrerspråk. Kommentarartikkelen speiler ikke noe av dette.

Det er endringer på gang. Med bakgrunn i meldingen «Mål og meining» har Kulturdepartementet foreslått nye vedtekter som vil utvide Språkrådets ansvar. Egne stillinger til arbeid med minoritetsspråk og tegnspråk og et fagråd for minoritetsspråk, språklige mindretall og fremmedspråk er på trappene.

Dette vil gi oss et såkalt operativt ansvar for flere språk enn norsk. Det er nytt. Ett resultat kan bli at flere instanser enn i dag må innhente kunnskap om bruk av minoritetsspråk. I 2005 satte Språkrådet ned et utvalg som i rapporten «Norsk i hundre!» etterlyste en helhetlig språkpolitikk, også for minoritetsspråk. Nå har Norge fått en slik politikk.

Økland skal ellers ha sett Språkrådet «demonisere engelsk». Demonisere? Really?

(Innlegget er publisert i Aftenposten.)