Indianer

No image

Store norske leksikon (SNL) har tidligere hatt et oppslag om indianere, der tittelen er endra til den amerikanske urbefolkningen. Endringa er grunngitt med at indianer er upresist og misvisende. Dette har vakt uvanlig stor oppsikt i ulike medier helt siden Dag og Tid skreiv om saka.

Språkrådet er blitt spurt om det vil være aktuelt å legge til slike opplysninger om indianer/indianar i Bokmålsordboka og Nynorskordboka, eller om vi vil frarå å bruke ordet. Vi mener det ikke er grunnlag for å komme med liknende generelle råd for allmennspråket.

Presis betegnelse?

En indianer er ifølge Bokmålsordboka en «person som hører til urbefolkningen i Amerika». Tilsvarende definisjoner finnes i mange oppslagsverk, og sjølve endringa av oppslagsordet hos SNL kan derfor ikke kalles spesielt radikal. Både indianere og den amerikanske urbefolkningen er en fellesbetegnelse for de ulike folkegruppene som opprinnelig bodde på det amerikanske kontinentet. Vi er enige med SNL i at det er problematisk at indianere ofte blir omtalt som ei ensarta gruppe, når det i virkeligheten dreier seg om ei rekke ulike folk med egen kultur, historie og språk. På dette området vil også Språkrådet og Universitetet i Bergen ha en jobb å gjøre når vi de nærmeste åra skal ha en stor revisjon av ordbøkene. For eksempel står det i dag i Bokmålsordboka at ord som sjokolade, tomat, avokado og chili er «fra et meksikansk indianerspråk». Det er godt dokumentert at alle disse orda er fra nahuatl, og det bør presiseres, slik vi gjør det med andre ord vi kjenner opphavet til.

Likevel kan vi ikke se at alternativet den amerikanske urbefolkningen i seg sjøl er en mer presis betegnelse enn indianer(e). Med engelsk Indian og spansk indio er det annerledes; de er flertydige og er blitt brukt både om ‘person fra (dagens) India’ og om det aktuelle ‘person som tilhører urfolket i Amerika’. I amerikansk-engelsk er derfor sammensetninga American Indian blitt et vanligere alternativ. På norsk skiller vi mellom nettopp indianer og inder (dessuten vestindier), slik at vi ikke får den aktuelle flertydigheten i vår bruk av indianer. Tilsvarende er det på språk som svensk, tysk og italiensk.

En annen viktig forskjell mellom Norge og Amerika er at de aktuelle betegnelsene er blitt brukt til dels sterkt nedsettende i land med indiansk befolkning. På spansk inngår indio i flere negativt karakterisende uttrykk, og det er flere tiår siden en i flere spanskspråklige land begynte å gå over til å bruke ordet indígena ‘innfødt’ i stedet. For eventuell endring i norsk har det nok større betydning at Native American er blitt vanligere å bruke i USA. Denne utviklinga er noe nyere enn i spansk, American Indian er stadig i bruk, og Indian står ennå i navn på organisasjoner og institusjoner (som American Indian Movement og Bureau of Indian Affairs). Også for spansk er det fremdeles noe diskusjon om indio bør kunne brukes.

Indias, indiano, indianer

Vi kan lese i flere norske oppslagsverk at ordet indianer kommer av at Kristoffer Columbus «trodde han var kommet til India». I nettutgaver er dette gjerne illustrert med lenke til en artikkel om republikken India. Dette er ei forenkling. Columbus ville finne sjøveien til Indias (på spansk), men dette navnet var for drøye 500 år siden brukt om et langt større område, som blant annet omfatta Japan og Kina. Columbus mente han var i nærheten av disse områdene som europeerne hadde hørt om før. Sjøl om spanjolene relativt snart forstod at det var helt nye områder de var kommet til, brukte de Indias i flere hundreår. Indianer på norsk og flere andre språk kommer av indiano, som er avleda av dette Indias. Ordbog over det danske Sprog forklarer indianer slik: «person, der er hjemmehørende i Indien (som efter ældre tiders opfattelse omfattede saavel Ostindien som (efter 1496) Vestindien (dvs.: Amerika) og (undertiden ogs.) «Sydindien» (dvs.: Australien))». Vi kan mene at det å bruke India om det meste av verden må ha vært upraktisk, men det lå altså mer til grunn for bruken enn en simpel misforståelse.

Den etymologiske forklaringa til indianer bør likevel ikke tillegges avgjørende vekt når vi skal vurdere ordet i dag. Det er interessant å kjenne opphavet til et ord, men ord endrer stadig betydning, og skulle vi rydde opp i alle endringer og eventuelle misforståelser, ville vi hatt hendene fulle. Til sammenlikning har Språkrådet flere ganger møtt påstanden om at mann egentlig betyr ‘menneske’ og derfor må kunne brukes kjønnsnøytralt i sammensetninger der -mann er erstatta med -person, og vi må da svare at dette ikke spiller noen vesentlig rolle når ordet i dag primært betyr ‘voksen person av hankjønn’.

Både amerikansk urbefolkning og indianer

Det er ikke overraskende at fagfolk som kjenner det amerikanske bakteppet, er skeptiske til ordet indianer, men saklig og logisk sett står det norske ordet i ei annen stilling enn Indian og indio. Det må være ordets norske grunnbetydning og sidebetydninger, og ikke minst dagens språkbruk i norsk, som avgjør hva Språkrådet tilrår. Indianere må derfor kunne brukes ei god stund framover. Samtidig er amerikansk urbefolkning/urfolk/urinnbygger/urinnvåner gode alternativ, og det bør være uproblematisk om for eksempel sosialantropologer bruker amerikanske urfolk som fagkategori.

 

Publisert 24. november 2017

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:24.11.2017 | Oppdatert:03.08.2021