Fakta

No image

Grammatisk sett er fakta flertallsformen av faktum: et faktum – faktumet – flere fakta – alle faktaene. På nynorsk heter det valgfritt: fleire fakta – alle faktaa eller fleire faktum – alle faktuma. I sammensetning brukes fakta.

Formen fakta brukes likevel på noen måter som ikke faller inn under vanlig norsk flertall som vist ovenfor.

«De nakne fakta» er greit, det er bare litt gammeldags bruk av flertall, jf. «de nakne kjensgjerninger». Mer ubestemmelig er fakta-formen i eksempler som «fakta taler for seg» (uten f.eks. «disse» foran). Det må nok godtas. Men så har vi formuleringer som «det er fakta at ...». Her nærmer fakta seg adjektiv, jf. «det er sant at …». Hvis det ikke i prinsippet kan byttes ut med «kjensgjerninger», anbefaler vi «det er et faktum at …» eller et adjektiv i flertall før «fakta».

På ett punkt må vi være kategoriske:

Det heter ikke «et fakta», bare «et faktum»!

Norsk Riksmålsordbok nevner også at fakta brukes adverbielt og synonymt med faktisk, altså «det er fakta slik og slik». Dette er «vulgært», slår ordboka fast.

Opphav og betydning (for spesielt interesserte)

Opprinnelsen til ordet faktum er factum, som er perfektum partisipp av latin facere ‘gjøre’. Det handler opprinnelig om noe som er gjort, som har skjedd. I dag brukes ordet om alt vi mener er og har vært til av ting og forhold. Men det store spørsmålet i forbindelse med fakta er jo om noe virkelig har skjedd eller er til.

Finnes det et felles «faktum» språklig sett? Språkbrukere med ulik innstilling til virkeligheten kan for så vidt ha samme forestilling om eller intensjon med ordet faktum, slik at ordet på et vis har én betydning. Men når ordet ytres i forbindelse med en mening om noe, viser det seg likevel at begrepet kan omfatte ulike ting hos folk. Det har ulikt omfang og ulik referanse til ting og forhold i (for ikke å si utenfor) verden.

Den danske Ordbog sammenfatter motsetningen fint:

faktum forhold eller oplysning der er eller fremstilles som ubestrideligt sand eller rigtig [våre understrekinger]

Oxford Dictionary of English sier:

fact a thing that is known or proved to be true

Noe som er bevist eller sannkjent, så å si.

I et knippe med andre viktige ordbøker går framstillingen mer i ring:

  • Nynorskordboka: verkeleg tilfelle, faktisk forhold, realitet, kjensgjerning, røyndom
  • Bokmålsordboka: kjensgjerning, virkelighet
  • Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner: kjensgjerning
  • Norsk Riksmålsordbok: noget (hendelse, forhold ell. lign.) hvis virkelighet er fastslått gjennem iakttagelse ell. ved fullgyldig vidnesbyrd; kjensgjerning
  • Ordbog over det danske Sprog: om noget (især tildragelse, forhold olgn.), hvis virkelighed er fastslaaet gennem iagttagelse ell. ved fuldgyldigt vidnesbyrd

Det første synonymet ordbøkene vanligvis oppgir, er kjensgjerning (opprinnelig ‘handling som gjerningsmannen har erkjent’). Vi finner også faktiske forhold, som er litt av en sirkeldefinisjon. Videre nevnes ordene realitet og virkelighet. Men her er vi tilbake til det sørgelige faktum at folk kan leve i hver sin mentale virkelighet.

Språkrøktere kan nok ikke bedre enn andre vurdere hva som er fakta utenfor språket. Men språklige sammenstillinger kan man si litt om. For eksempel virker uttrykket «objektive fakta» unødvendig. Det er rimelig å ha det samme «virkelighetskravet» til objektivitet og fakta. Selv om fakta er et slags sosialt fenomen, er «subjektive fakta», om noe slikt finnes, fakta i en mindre bokstavelig forstand. Og skal noe slikt som «alternative fakta» gi mening, må det enten bety et annet faktautvalg (som egentlig ikke står i motsetning til det første), eller så må vi legge til et slappere faktabegrep i ordboka, helst etter det strenge. (I jussen snakkes det riktignok om «feil fakta», men det er nok helst en praktisk språklig snarvei. Fakta er de relevante saksforholdene som må slås fast når rettsregler og skjønn skal anvendes og utøves.)  

Er det noe som er et (sosialt) faktum, er det tvilsom språkbruk. Derfor kommer også utbredt tvilsom språkbruk før eller senere i ordbøkene. Hvis du er skuffet over at ordbøkene ikke kan fastsette kravet til sikkerhet og virkelighet når fakta skal slås fast, må du gå til forskerne og filosofene. Ordbokredaktørenes oppgave er bare å forklare hvordan ord brukes av flertallet, og å oppgi de nærmeste synonymene til et ord. Noen nevner også antonymene. Motstykkene til faktum spenner fra usikkerhet via usannhet, herunder løgn, til fleip og fiksjon. Riktignok finnes det morofakta, men fakta er definitivt ingen spøk!

 

Publisert 27. januar 2017

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter