Russ

Ordet russ er trolig en forkortet form av latin depositurus, som er futurum partisipp av verbet deponere ‘avlegge’.

Det man i sin tid skulle avlegge, var ikke eksamen, men hornene, cornua. Det fullstendige uttrykket var cornua depositurus. Etter gammel skikk ble den som skulle tas opp som student, utkledd som et dyr med horn i pannen. Hornene ble så støtt av som et symbol på at man hadde lagt av seg det dyriske (se deposisjon i Store norske leksikon).

En russ i dag er som kjent en avgangselev ved en videregående skole. Russ kan man være enten man skal studere videre eller ei. Tidligere var russ gymnasiaster som skulle opp til examen artium. Denne russen var rød. Seinere kom blårussen, som var handelsgymnasiaster. Skolen har endret seg, og flere russefarger har kommet til, men i nyere tid er grensene mellom dem blitt utvisket. Hver russ kan nå selv velge farge på russedressen.

Store norske leksikon og Wikipedia har fyldige artikler om russehistorikk og russeskikker. Vi kan bare legge til en grammatisk observasjon: Bestemt form entall russen brukes både om en enkelt russ og om en viss mengde (eller hele «arten»). Vi kan si mye russ, på linje med mye sild, sau eller ulv, uten sammenlikning for øvrig. Mange russ er også mulig, mens mange russer er uvanlig. Dette er typisk for fenomen som gjerne opptrer mer kollektivt enn individuelt og tellelig.

Tips til årets russ: Før norskeksamen kan det være en god ide å teste nynorskkunnskapene sine. Gå til nynorsk øvingsrom.

---