Penger på bok

Ordet penge (på nynorsk også peng) het pen(in)gr på norrønt. Ifølge Alf Torps Nynorsk etymologisk ordbok fra 1919 er ordets opprinnelse «dunkel». En teori er at det har kommet gjennom vestgermansk fra det latinske pannus, som betyr ’tøystykke, lapp, fille’.

Ordet blir mest brukt i flertall på norsk. Det er annerledes i mange andre europeiske språk, jamfør tysk Geld, engelsk money, fransk argent, spansk dinero og portugisisk dinheiro.

Penger inngår i mange velkjente uttrykk, for eksempel «sette penger (i)» (’investere (i)’), «i rede penger» (’kontant’), «rene ord for pengene» (’sannheten, klar tale’), «legge seg opp penger» (’spare’), «for alle pengene/penga» (’fullstendig, fullt ut’).

For ikke lenge siden fikk svartjenesten i Språkrådet et spørsmål om hvordan journalister bør sitere finansminister Sigbjørn Johnsen på dialekt når han sier «penger på bok». Etter at Johnsen kom tilbake i finansministerposten, har denne formuleringen til stadighet dukket opp i media. Selve uttrykket går tilbake til den tida da folks økonomiske transaksjoner ble registrert i håndskrevne bankbøker.

Rådet journalisten fikk, var å sitere Johnsen ved å bruke det nynorske ordet peng, altså «peng på bok». Her må peng, som står i entall, forstås som et mengdeord – på linje med Geld, money, argent, dinero og dinheiro.