Påskeord

No image

Påske, palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag, blåmandag, fetetirsdag og askeonsdag

Påske feires i jødedommen til minne om israelittenes flukt fra Egypt. Ordet påske er opprinnelig hebraisk og betyr ’gå forbi’. Jamfør 2. Mosebok 12,27, der Herren gikk forbi israelittenes hus da egypternes førstefødte ble utslettet.

I den kristne kirken feires påske til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse (nynorsk: oppstode). Bakgrunnen for at ordet påske ble tatt i bruk om den kristne høytiden, er at korsfestelsen skjedde under den jødiske påskefeiringen.

Palmesøndag er innledningen til den stille uke. Dagen feires til minne om Jesu inntog i Jerusalem, da han ble hyllet med palmegreiner.

Skjærtorsdag er i kirken en dag til minne om at Jesus innstiftet nattverden, og at han vasket føttene til disiplene sine. I middelalderen var det skikken å bade skjærtorsdag – sjel så vel som kropp skulle renses. Skjær betyr ’ren’.

Langfredag er i kirken en dag til minne om Jesu død på korset. Det var en lang smertens dag for Jesus.

Blåmandag er ikke i påskeuka, men i den uka som begynner med fastelavnssøndag. Fastelavnssøndag innledet i middelalderen den første uka i langfasten, som var på 40 dager. Mandagen etter fastelavnssøndag ble kalt blåmandag. Da ble alteret i kirkene dekket til med et blått klede.

Fetetirsdag var den siste dagen før fasten. Da disket folk gjerne opp med mat som de ikke hadde lov til å spise i fastetida. 

Askeonsdag begynte selve fasten. I middelalderen møtte de troende i kirken i botsklær og med aske i håret (i sekk og aske). Senere har det vært skikk i den romersk-katolske kirken at presten tegner et kors på pannen til de troende og sier «Kom i hu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv».

Uttrykket å kle seg i sekk og aske henger sammen med en eldgammel jødisk skikk med å strø aske over seg som uttrykk for sorg eller anger.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter