Påskelatter og andre påskerier

I den stille uke florerer det av ordsammensetninger med påske- som førsteledd, som påskefjell, påskekrim, påskenøtter, påskeutfart. Alle kjenner disse ordene. Men hvor ble det av påskebrygget og påskekjerringa?

Norsk riksmålsordbok, som ble utgitt i fire bind mellom 1937 og 1957 (med to tilleggsbind i 1995), har en rekke innførsler som har med påsken å gjøre. Her følger et knippe kuriositeter:

påskebrunt: en slags brun salve til å smøre i ansiktet for å se påskebrun ut
påskebrygg: øl av bedre kvalitet som inntil 1938 ble brygget i anledning av påsken
påskekjerring: trollkjerring som rider i luften påskenatten
påskelatter: latter fremkalt av komiske fortellinger som presten i den middelalderlige kirke kunne innflette i sin preken i påskeuken
påskesalt: salt som budeien ga kreaturene påskemorgen etter å ha lest fadervår over det (kreatur = husdyr, særlig storfe) 

Også Norsk Ordbok (ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet) inneholder en hel del påskeord som sjelden står på trykk nå:

påskedisk m. (Karmøy) dengsle, omgang juling på senga om morgonen langfredag og påskedag
påskegraut m. (Østfold) graut (av risgryn, med mandlar, rosiner og strimlar av flesk) som vart kokt onsdag før skjærtorsdag, skoren og eten som pålegg på brød
påskenepe f. (i barneleik) boshaug el menneske som skal førestella ei nepe og verjast mot reven, i lag med jule-, nyårs- og pinsenepe
påskeri f. uvêr som kjem ved påske
påskeskot n., påskesmell m. skot/smell løyst påskeaftan som vern mot trollkjerringar
påskeås m. (Vestfold) berre i vendinga gå i påskeås, gå opp på høg (høgste) ås i grenda for å sjå soloppgangen fyrste påskedag