Mem

Nyordet knytter an til gresk mimēma ‘noe som kan imiteres’ og er bevisst laget som et motstykke til gen (engelsk gene). Det har også en tilknytning til memory ‘minne’.

Et gen er en såkalt replikator, det vil si en enhet som kopieres (overføres) nokså nøyaktig fra individ til individ, men som med tida likevel utvikler seg gjennom mutasjon og seleksjon. Påstanden bak begrepet mem er at vi også finner replikatorer i kulturen, en slags kulturgener som spres mellom hjerner eller andre medier. De utvikler seg mer eller mindre uavhengig av de biologiske genene, og oftest mye fortere – ja, så fort at genene så å si henger etter. Store klaser av memer som har en tendens til å overføres sammen (f.eks. religioner), kalles gjerne mempleks.

Enten man tror på denne evolusjonshistorien eller ei, kan mem være et praktisk ord for ‘overførbar informasjonsenhet’. Slike enheter har vi allerede et bredt spekter av underbegreper for. Det kan gjelde alt fra tegn, tekster og formulerbare ideer i det hele tatt til skikker og andre faste atferdsmønstre. Dette er den vide betydningen av mem. Men noen regner bare de mest vellykkede og påfallende memene som memer, altså de mest smittsomme eller virale av dem. Gode eksempler er da moter, fengende melodier og frekke karikaturer. Ordet brukes også i en enda snevrere betydning om farsotter som spres via nettet, såkalte internettfenomener. Dawkins selv tviler på at slike nettmemer stemmer med den opprinnelige definisjonen, men den tvilsomme ordbruken er uansett et godt eksempel på memetisk evolusjon.

Det kanskje beste eksempelet på memer i vid betydning finner vi nemlig i ordbøkene, altså ord, munnhell og ordtak. Alle ord er memer, men selve ordet mem er ikke så innarbeidet i norsk at det står i Bokmålsordboka og Nynorskordboka ennå. Hvis det hadde stått der, ville du trolig ha funnet disse bøyningsmønstrene:

bokmål: et mem – memet – flere mem/memer – alle memene/mema
nynorsk: eit mem – memet – fleire mem – alle mema