God jul!

Jul er et eldgammelt ord, og vi vet ikke sikkert hva det opprinnelig har betydd. Ordet fantes i gammelnorsk (jól) og gammelengelsk (gēol, gēola ofl.), og det er innlånt i finsk (joulu, ved siden av juhla, som betyr ‘høytid’ eller ‘fest’).

I tillegg til jól hadde gammelnorsk ordet ýlir ‘måneden fra midt i november til midt i desember’. I Våre arveord (s. 442–444) gjør Harald Bjorvand og Fredrik Otto Lindeman grundig greie for ordenes eldre historie.

I gammelnorsk het det altså jól, som det ennå heter i islandsk og færøysk. Dansk og svensk har varianten jul. Nynorsk har både jul og jol. Varianten jol har holdt seg best på deler av Vestlandet og i fjellbygdene i Sør-Norge (nær Langfjella).

Jul var opprinnelig en hedensk midtvinterfest. Du kan lese mer om den gamle julefeiringen i Olav Bøs Vår norske jul fra 1984 (s. 9–18).

På engelsk heter jul Christmas (‘Kristi messe’), men ordene Yule og Yuletide er også i bruk. Hos tyskerne heter det Weihnachten (‘de innvigde, hellige nettene’). På fransk er ordet Noël, som går tilbake til latin natalis dies (‘fødselsdag’).

Den kristne julefesten var opprinnelig lagt til 6. januar, men ble på 300-tallet flyttet til 25. desember.

De fleste julekort inneholder en nyttårshilsen. Man kan velge mellom «godt nytt år», «godt nyttår» og «godt nyår». Særlig etter årsskiftet kan man også si «godt år».

Navn på høytider skrives med liten forbokstav. Merk at også ordet «god» skal ha liten forbokstav, så sant det ikke står først i setningen.

God jul!