Stor og liten forbokstav

No image

I norsk rettskrivning ødsler man ikke med de store forbokstavene. Hovedregelen er at vi skal bruke liten dersom det ikke er klar hjemmel for å bruke stor.

En av gjengangerne når offentlig ansatte sender språkspørsmål til Språkrådet, er bruk av store og små forbokstaver. Den hyppige bruken av store forbokstaver der norsk tradisjon sier små, skyldes delvis engelsk påvirkning. Her kommer noen av de vanligste feilkildene med tilhørende regler.

Statsorganer

Bare den første bokstaven i navnet på statsorganer skal være stor: Statens helsetilsyn, Stavanger tingrett, Helse sør-øst.

Unntak: når et av leddene er et stedsnavn, f.eks. Universitetet i Bergen

Avdelinger, seksjoner, utvalg o.l.

Betegnelser på administrative enheter innenfor statsorganer og andre institusjoner skal som hovedregel ha liten forbokstav: administrasjonsavdelingen, lovavdelingen, juridisk seksjon.

Unntak: institutter og fakulteter ved universiteter og høgskoler, f.eks. Institutt for lingvistiske og nordiske studier

Lover og forskrifter

Betegnelser på lover og forskrifter skal skrives med liten forbokstav. Det gjelder både fulle titler og korttitler: lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker > forvaltningsloven og lov om burettslag > burettslagslova.

Unntak: Grunnloven og lover der første leddet er et stedsnavn, for eksempel Svalbardloven

Stillingstitler

Stillingstitler skal skrives med liten forbokstav såframt de ikke står først i en setning. Det heter statsminister(en), direktør(en), rådgiver(en)

Sentrale funksjoner

Det er alltid liten forbokstav i staten og politiet. Det er dessuten alltid rett med liten forbokstav i regjeringen.

Stor forbokstav

  • forkortelser på navn på statsorganer, f.eks. KUD (Kulturdepartementet), UDI (Utlendingsdirektoratet)

Unntak: forkortelser for navn på universiteter og høgskoler som inneholder preposisjonen i, f.eks. UiN (Universitetet i Nordland) og HiØ (Høgskolen i Østfold

  • Forsvaret, Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet

Både og …

  • Kongen (= regjeringen), men kongen (personen)
  • Statsforvalteren [før: Fylkesmannen] i Rogaland, Sivilombudsmannen og Riksadvokaten (institusjonene), men statsforvalteren [før: fylkesmannen] i Rogaland, sivilombudsmannen og riksadvokaten (lederne for institusjonene)

Fremdeles i tvil? Konsulter Finn-Erik Vinjes Skriveregler, eller spør oss på stat@sprakradet.no

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:22.09.2015 | Oppdatert:22.04.2021