Klipp

– JEG ER ET RESULTAT av Verdalssamfunnet, et humant og elskverdig samfunn som respekterer mennesket og menneskets verdighet. Jeg er også stolt iraker, med et rikt, følsomt og lidenskapelig språk. – Kan det tenkes større kontraster enn arabisk og trøndersk? – Nei, og jeg ER den kontrasten! – Språk sier mye om hvordan vi er. Hvordan er trøndersk språk, sett ut fra en som kan det arabiske? – I det norske språket har du spissformuleringene og du har det fornuftige. Der inngår også nøkternheten. Men i det trønderske har du mye humor. Folk utenfor ler bare jeg åpner munnen. 

Fatima Almanea, intervjuet i Trønder-Avisa

***

SKAL EIN KUNNE oppfylle det fjerde allmennkringkastingsprinsippet om å styrke norsk språk, identitet og kultur, kan ein ikkje konsekvent velje vekk den eine målforma på nett eller andre formidlingskanalar. Ein må nytte språka våre på alle plattformer. Det må regjeringa sikre at ein kommersiell allmennkringkastar gjer.

Guro Kvalnes, i Sogn Avis

***

NÅR VI SETTER søkelyset på norsk språk, er det ikke fordi vi mener at norsk er et mer verdifullt språk enn engelsk, hindi eller swahili. Det er fordi norsk er det språket Stortinget har satt oss til å forvalte, fordi det er viktig at alle som bor i det norske samfunnet, kan ha tilgang til det norske språket – som felles kulturobjekt, som bruksspråk og for svært mange også som uttrykk for identitet. 

språkdirektør Åse Wetås, på forskning.no

***

Å SKRIVE RADIKALT bokmål kan for en uetablert forsker oppleves som å ta en sjanse. […] – Jeg bruker a-endinger konsekvent i avhandlingen. Det skyldes at jeg er fra Finnmark, og at a-endingene ligger nærmere mitt talespråk. […] – Verken nynorsk eller bokmål gjenspeiler dialekten min fullt ut, og derfor er det viktig for meg å utnytte de mulighetene norsk rettskriving gir til likevel å bruke dialekten også i akademisk sammenheng, sier hun. 

Monica Bjerklund, intervjuet i Forskerforum