Språkpolitikk for framtiden

AV ERLEND LØNNUM

Språkrådet har nylig oppnevnt et eksternt utvalg som skal kartlegge de viktigste innsatsområdene for norsk språkpolitikk i framtiden, i forlengelse av at det er ti år siden Stortinget vedtok at «det overordna målet for språkpolitikken må vera å sikra det norske språkets posisjon som eit fullverdig, samfunnsberande språk i Noreg» (Mål og meining, st.meld. nr. 35, 2007–2008).

Innsats for språket

– Ti år er lang tid, og det er på tide å vurdere de språkpolitiske innsatsområdene med utgangspunkt i situasjonen i Norge i dag, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

– Har det skjedd endringer i samfunnet vårt som gjør at Språkrådet bør rette innsatsen mot andre felt enn dem som var mest aktuelle for ti år siden? Bør vi komme med anbefalinger til videre utvikling av innholdet i språkpolitikken?

Med seg på laget har hun en ekspertgruppe med språkprofessor Unn Røyneland i spissen.

– Vi skal prøve å identifisere de fem–seks viktigste arbeidsfeltene for å sikre tilgangen til og bruken av norsk språk, norsk tegnspråk og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes. Vi skal dessuten undersøke om det er kommet til nye arbeidsfelt som ikke var tema for ti år siden, og foreslå undersøkelser og kartlegginger som kan gi Språkrådet mer kunnskap om hvordan man kan styrke norsk språk også i framtiden, sier Røyneland.

Arbeidet skal munne ut i en rapport med forslag til viktige innsatsområder for språkpolitikken samt forslag til politiske virkemidler og tiltak som gjør det mulig å lykkes. Rapporten skal etter planen leveres til Språkrådet i august neste år. Før den tid får vi vite mer når arbeidet blir presentert nærmere på Språkrådets arrangement Språkdagen 15. mars 2018.