Made in China

AV ERLEND LØNNUM

Vi kan gjerne kalle kinesiske lånord i norsk for sinismer, etter mønster av sinologi, læren om kinesisk språk og kultur. De fleste sinismene betegner dyr, mat, klær, båter – og et par andre ismer.

Pidgin og pinyin

Chow-chow er en engelsk hunderase av kinesisk avstamning. Navnet stammer fra kinesisk pidginengelsk, som ble brukt som forretningsspråk i østasiatiske havnebyer. Ordet chow-chow betyr ‘mat’ i pidginengelsk og har sin rot i kinesisk cha ‘blandet’. Chow brukes også om ‘mat’ i amerikansk slang og om ‘kineser’ i australsk slang. Det er lett å tenke at hundenavnet har kulinarisk opphav, men sammenhengen er visst tvilsom.

Pidginspråk er blandingsspråk med forenklet grammatikk og ordforråd. Ordet pidgin er visstnok en kinesisk forvanskning av det engelske ordet business.

Ordet pekingeser har en enklere språkhistorie. Hunderasen har fått navn etter Peking, som betyr ‘den nordlige hovedstaden’ på kinesisk. Storbyen Nanking, ‘den sørlige hovedstaden’, har på sin side gitt navn til bomullstøyet nanking.

Peking og Nanking skrives Beijing og Nanjing i dag, siden vi på norsk følger transkripsjonssystemet pinyin (‘lydstaving’), som har offisiell status i Kina, FN og den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO. Det gjør at vi nå skriver Mao Zedong og ikke lenger Mao Tse-tung om den kinesiske statsmannen og Chang Jiang og ikke lenger Yangtze(kiang) om Kinas lengste elv.

Fra menyen

Historisk viser ketsjup og lignende ord til en rekke ganske ulike sauser. Rent språklig kan ketsjup gå tilbake på kinesisk keochiap ‘fiskesaus’, eventuelt via malayisk kechap ‘smak’. På norsk kan vi bruke den engelske varianten ketchup eller den fornorskede ketsjup. Stekepannen wok er et annet kjent importord fra det kinesiske kjøkkenet, med valgfri fornorsket skrivemåte, vokk.

Ordet te har vi fra nederlandsk thee, som igjen har det fra en kinesisk dialekt, trolig gjennom malayisk teh. Mandarinkinesisk cha har gitt andre varianter, som portugisisk chá og russisk tsjaj. Og ginseng kommer visstnok fra kinesisk renshen ‘menneskerot’, jamfør rotens likhet med en menneskekropp.

På spisekartet finner vi dessuten et par frukter: Navnet på den appelsinlignende frukten kumkvat stammer fra kantonesisk kamkwat, mens kjærlighetsfrukten litchi, også kalt kinaplomme, har navn fra kinesisk lai chi.

Silke- og sjøveien

Silke har funnet veien til oss fra eldre kinesisk sir, via mongolsk sirgek og slaviske språk – kanskje på selveste Silkeveien? Det samme gjelder råsilken (silketøyet) shantung, som er oppkalt etter den kinesiske provinsen Shantung ‘øst for fjellet’, i dag skrevet Shandong.

Også et par kinesiske båttyper er kjent i norsk: Elveseilbåten sampan har sitt navn fra kinesisk san pan, som betyr ‘tre bord’, mens havseilbåten djunke har sitt navn fra kinesisk jong eller javanesisk djong, jamfør malayisk jong, portugisisk junco og engelsk junk.

Ismer

Den kinesiske statsmorallæren konfutsianisme er oppkalt etter grunnleggeren Konfutse (død 479 f.Kr.), som på kinesisk betyr ‘mester Kong’, mens maoismen naturligvis er oppkalt etter kommunisten Mao Zedong (1893–1976).

Litt mer overraskende er det kanskje at navnet på den japanske statsreligionen shintoisme også kommer fra Kina, idet shendao er kinesisk for ‘gudeveien’. Det samme gjelder zen, en retning innenfor japansk buddhisme, som kommer av kinesisk chan ‘fred og ro’, som i sin tur kommer av sanskrit dhyana ‘meditasjon’.

Kinesiske røtter

Det finnes flere japanske importord i norsk med opphav i kinesisk: Ordene for treslaget ginkgo, sykkeltaxien rickshaw, syklonvarianten taifun/tyfon og landet Japan (Nihon/Nippon) har alle røtter i Kina.

Og som avrunding har denne sinismen god valør: Den japanske myntenheten yen er en avledning av den kinesiske myntenheten yüan, begge med betydningen ‘rund ting’.