Et norsk språkunivers
Big Bang, akkresjonsskive, halo, jet og starburstgalakse er ord jeg omgås daglig. Hvis ordene høres engelske ut, er det fordi de nesten er det – eller faktisk er det.
AV MARIA HAMMERSTRØM, astrofysiker og blogger
Nylig satte jeg meg ned for å hygge meg med et populærvitenskapelig blad om verdensrommet. Det stod så mye spennende der! Men så kom jeg over et ord jeg ikke hadde hørt før. Det virket kjent og fremmed på samme tid. Jeg burde ha visst hva ordet betød, siden jeg egentlig vet mye om verdensrommet, men det ringte ingen bjeller. Ordet var strålingståke.
Jeg har hørt om mange typer astronomisk tåke, men ikke denne, så jeg begynte å lure på om jeg hadde gått glipp av noe vesentlig innen fagfeltet mitt.
Men fullt så dramatisk var det ikke. Heldigvis innså jeg at artikkelforfatteren rett og slett hadde brukt et annet begrep enn det jeg var vant til. Det vanlige begrepet i mine fagkretser er nemlig emisjonståke, en dårlig fornorsking av det engelske begrepet emission nebula. Emisjon brukes bare i finansverdenen og i fysikken. I fysikken er det en abstrakt betegnelse på utstråling. En emisjonståke er altså en tåke som stråler – en strålingståke.
Det er et velkjent problem for mange fagfelt at så å si alle fagtermene er engelske. De norske begrepene er gjerne direkte oversatt. Derfor ble jeg både forvirret og glad da jeg oppdaget at noen hadde satt seg ned og laget en god norsk betegnelse på emission nebula. Det nye ordet klinger bedre og er lettere å forstå. Men for meg som er vant med et annet ord, føltes det fremmed.
Det finnes faktisk mange gode, norske fagbegreper i astronomien fra den tiden da verden var mindre globalisert og anglifisert enn den er nå. Men det er vanskelig å vite hvor man skal finne dem. Kanskje de er godt gjemt inni en norsk astronomibok? Eller kanskje det er flere år siden noen brukte dem sist?
I dag holdes gjerne forelesninger på engelsk, og pensumlitteraturen er på engelsk. Studentene som skal bli fremtidens vitenskapskvinner og -menn, vokser dermed opp med de engelske faguttrykkene og vet ikke hva de heter på norsk. Da blir det lett til at mindre gode og anglifiserte begreper tar over, og det norske fagspråket forvitrer.
Hadde det ikke vært strålende om vi fant veien ut av denne språktåken?
Del denne siden
