Skjegget du gror, gror på meg!

No image

Skjegg og gress vokser og gror, som før i tida, av seg selv. Men nå er det også gått mote i at folk gror både planter og skjegg.

Fenomenet har trolig oppstått fordi det engelske verbet to grow kan være transitivt, altså ta objekt. Grow betyr jo også ‘dyrke noe, la noe vokse’, og dette noe kan godt være a beard. På norsk heter det derimot tradisjonelt å la skjegget vokse/gro (ev. få/anlegge skjegg) og å dyrke planter.

Det spires og gros

Det eldste eksemplet på den transitive bruken finner vi i VG fra 1968:

Solvang hadde kunstneriske anlegg og drev med PR-virksomhet. Derfor bar han hodet fullt av buskvekster. Jeg har en beklemmende følelse av at de mest sjuskete og skjeggprydede ungdommer idag, med tegnemapper under armen og store kunstner-ambisjoner aldri driver det lenger enn til – å gro skjegg.

Enkelte drev det ikke lenger enn til å si gro skjegg. Men først etter år 2000 ble det vanlig å si det på den måten. Til og med å dyrke skjegg, som det ikke heter, er mer i tråd med tradisjonell norsk.

Det gror på deg

Et annet engelsk gro-uttrykk som vokser fram, er «it grows on you», det at man venner seg til noe og liker det etter hvert. Uttrykket kom inn i skriftkulturen først i spill-, film- og musikkanmeldelser like før tusenårsskiftet, da anmelderne kunne forsikre at «filmen gror på deg».

Det eldste eksemplet, med vokse, klinger kanskje et hakk bedre: «Denne platen trenger minst fem gjennomhøringer. Derfra begynner den å vokse på deg» (Aftenposten 1998). Så liker du den stadig bedre, altså, eller begynner å få sansen.

Aftenpostens egen språkrøkter, Per Egil Hegge, skrev femten år senere:

En bok som virker litt treg i de første sidene, men som blir bedre etter hvert, grows on you hvis vi snakker engelsk. Men det blir nokså naturstridig, og trangt i godstolen, hvis boken skulle begynne å vokse på deg.

Grobunn

Uttrykket er altså ikke skikkelig inngrodd i norsk ennå, og det spørs om det fortjener å bli det. Språk er verdens største vanesak. For barn virker det meste naturlig, og man kan venne seg til mye som voksen. Men nye oversettelseslån fra engelsk «gror» litt ulikt på folk.

Vær gjerne oppmerksom på at transitiv groing har en aldeles tåpelig klang i mange voksne (særlig hårbevokste) ører, enten de sitter på mosegrodde eller ganske alminnelige mennesker.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:22.09.2016 | Oppdatert:26.09.2016