Språkets lille neslesuppe

Nesle kommer av netla, og en historisk «sideform» er neta. Den finner vi spor av blant annet i den trønderske varianten breinnoto ‘brennesle’. Noen steder har man også blandet inn en h (brennhete), som for å gi svien ekstra mening. Andre dialektformer er brennete og brennetle, for ikke å nevne både nisle, nasle, nosle og nutle. Kjært barn har mange navn, men selv om nesler i høy grad har vært nyttevekster, er det ren dialektvariasjon som ligger under de mange variantene.

Marinerte ord

La oss ta et lite steg til siden: Et gammelnorsk ord for ‘hav’ er marr. Det er så gammelt og formfast at det lyder nesten likt på latin, som jo er i slekt med norsk: mare, jf. maritim. Vi finner det ennå blant annet i marulk ‘breiflabb’, og marbakke ‘skråning utenfor stranda’. Danskene sier logisk nok marsvin om ‘nise’.

Hva kunne man så i tidligere tider ha funnet på å kalle ei sjønesle? Ei mar-neta, så klart! Og nettopp det gjorde man. I engelsk og tysk har man gjort noe lignende, jf. seanettle og Meernessel, som riktignok ikke er helt det samme som manet, jf. jellyfish og Qualle.

Løse tråder

De fleste kjenner i dag marneta som manet. Det er et av ordene som skal ha kommet inn i bokmål fra norske dialekter, og ikke fra dansk. Men merkelig nok har vi fått trykket på siste stavelse, som i svensk. Det er nesten som vi skulle ha sagt en brenNÉT eller netlé om ei brennesle! Slik kan det gå, ikke minst i bymål, når fremmedord som komet får danne mønster. Men bygdemålene har sitt å svare for: Der har man mange steder omtolket betegnelsen til mann-ete, som er å ta munnen litt for full på nesledyrets vegne.

På plussiden må det nevnes at bygdemål og nynorsk til dels har skilt mellom slim og tråder, med man(n)eter på den ene siden (= brennmanet) og gopler, glyer, kobbeklyser, draugspy og annet snask på den andre (= glassmanet). Gople har vært brukt i nynorsk, men ikke i standardbokmål. Dansk har derimot hentet ordet fra norsk og bruker det rent fagspråklig som overbegrep (over de nesten selvforklarende betegnelsene brandmand og vandmand). På islandsk er overbegrepet marglyttur, mens brennmanet er brennihvelja.

Da gjenstår det å ønske fortsatt god sommer, uten altfor god net-forbindelse.