Dansk-norsk liebhaber

No image

Jakob Oftebro er skuespilleren som føler seg like hjemme i det danske sprog som i morsmålet norsk. Men det har krevd både terping og innsats – og smerter i tunge og gane.

AV LARS IVAR NORDAL

– Da jeg reiste til Danmark som 21-åring, opplevde jeg å ikke bli forstått. Det var egentlig ganske provoserende. Etter fire dager i København fant jeg ut at jeg måtte slå om. Jeg var drittlei av at de sa undskyld tre ganger når jeg gikk på 7-Eleven. Det eneste som funka, var å begynne å snakke dansk, forteller Jakob Oftebro.

Han kasta seg ut i det danske språkbadet, og siden har han svømt rundt blant bløte konsonanter og vriene vokaler. Ti år etter at han kom til den danske hovedstaden, er den 31-årige skuespilleren fra Oslo kjent i hele Norden. Med opptredener i suksesser som Broen og Skammerens datter og med en nordisk språkpris i bagasjen er han blitt en ambassadør for nordisk samarbeid og et sinnbilde på den kjekke, unge og hippe nordboeren.

Bedre på dansk?

Det var tilfeldigheter som førte Oftebro til Danmark. Han ville studere et år på teaterskolen i København for å få hjemlandet litt på avstand. Men et år i en by som København blir raskt til flere, og i dag har Oftebro fast base i den danske hovedstaden.

Språket behersker han nå så godt at han stiller på lik linje med danske skuespillere når castingagenter, instruktører og regissører velger hvem de vil ha med på laget i sin neste film eller tv-serie.

– Med det samme jeg visste at jeg skulle flytte til Danmark, slukte jeg danske filmer, jeg så sikkert fjorten stykker. Og så kjøpte jeg meg et språkkurs, colloquial danish, som jeg hørte på discmanen min.

Var det vanskelig?

– Veldig vanskelig. Noe av problemet er at det er så likt norsk. Samtidig merka jeg fort at man bruker andre muskler når man snakker dansk. Etter en ukes tid fikk jeg vondt i tunga, ganen og hodet. Jeg ble faktisk sjuk i to dager. Men klassekameratene var fornøyde. «Nå snakker du norsk så vi kan forstå deg», sa de da. Jeg gadd ikke ta den diskusjonen, ler Oftebro.

Og muskelarbeidet har båret frukter, for siden har de danskspråklige rollene kommet som perler på en snor: fra botaniker i kolonitidens Afrika i filmen Guldkysten, via soldat i andre slesvigske krig i tv-serien 1864 til en bannende rockestjerne-utgave av Peter Wessel Tordenskjold i filmen Tordenskjold og Kold.

– Det er ganske paradoksalt at jeg de siste fem åra har hatt dobbelt så mye å gjøre i Danmark som i Norge. Men det har vært fantastisk. Utlandet var for meg Danmark, og eventyret for meg var å jobbe der. Kanskje er jeg rett og slett en bedre skuespiller på dansk?

Må lære av hverandre

Hvem vet, kanskje er han det. Men i år spås Jakob Oftebro et internasjonalt gjennombrudd. I oktober kommer storfilmen Snømannen basert på Jo Nesbøs bok. Der spiller han politimannen Magnus Skarre, på lag med stjerner som Michael Fassbender og Val Kilmer. Videre spiller han kjekkashomse i samproduksjonen Tom of Finland og har en hovedrolle i den nederlandske filmen Verdwijnen. Men hans engasjement for nordisk film og skandinavisk samarbeid er ikke mindre av den grunn.

– Det skapes utrolig mye bra innhold i de nordiske landene. Se bare på det som har skjedd med NRK-serien SKAM, der regissør og manusforfatter Julie Andem har fått utfolde seg fritt. Det er kjempekult at serien har blitt så populær i Danmark og Sverige ­– og det er på tide. Forhåpentlig kan SKAM skape mer blest om norske produksjoner, for det er så mye bra der ute, sier Oftebro.

Hvordan kan vi ri videre på SKAM-bølgen?

– Vi må gi kreativt spillerom til produksjoner som tar opp viktige ting. Vi må satse på dem som lager serier og filmer de brenner for. Og så trenger vi mer samtidsdrama, slik som Borgen. Ingen hadde regna med at en serie om dansk politikk skulle slå an i England, men så går den hen og blir en kjempesuksess.

– Samtidig pågår det mer utveksling blant skuespillere i Skandinavia. Jeg har en dansk kompis som jeg oppfordra til å søke på Teaterhøgskolen i Oslo, og som studerer der nå. Og det er norske og svenske studenter på teaterskolen i København. Det kan bidra til at flere prøver seg på en karriere i andre skandinaviske land. Og den utviklinga må vi oppmuntre til, sier Oftebro.

Men hvorfor er det viktig at vi i Skandinavia får kulturinntrykk fra hverandre?

– Vi kan lære av hverandres erfaringer. SKAM er et prakteksempel: Plutselig oppdager vi hvor like vi egentlig er. Vi har tross alt flere hundre års felles historie, og vi har gått til krig mot hverandre og vært i union. Det ville være utrolig synd om vi bare skulle se på Netflix og snakke engelsk med hverandre. Det finnes film og tv der ute som handler om deg og meg, men som vi ikke får med oss. Kanskje må vi utfordre oss selv litt for å forstå. For om man tør, får man utrolig mye igjen for det.

– Og så er det en annen fordel: Når du ser dansk eller svensk film, blir du fortalt en historie om deg selv, men med et språklig slør. Det kommer ikke helt fra din egen bakgård, men du kjenner deg igjen. En slik distanse kan være deilig for tilskueren. Du slipper å henge deg opp i små språklige nyanser som en morsmålsbruker kanskje ville ha kjent igjen. Slik var det da jeg flytta til Danmark. Jeg syntes alle danske skuespillere var helt fantastiske. Men etter at jeg har lært språket bedre, legger jeg også mer merke til nyansene og det som ikke funker.

Ikke bare Netflix

Hånd i hånd med de danske nyansene kom forståelsen av hva det vil si å spille på et fremmedspråk. Oftebro skjønte raskt at det krevde en helt annen forberedelse. Dobbelt jobb, som han sier.

– Når jeg for eksempel står på scenen i Norge og bruker ordet mamma, gir det gjenklang i min egen barndom og mine egne opplevelser. Gjør jeg det samme i Danmark og sier mor, må jeg forestille meg den følelsen mamma gir meg, og speile den på dansk. Så man får mye gratis når man spiller på sitt eget morsmål.

Samtidig som du har perfeksjonert dansken, viser undersøkelser at språkforståelsen innbyrdes i Skandinavia blir dårligere med tida. Hva kan vi gjøre med det?

– Vi må spre alt det bra innholdet som lages. I dag er det nærmest umulig å få sett en skandinaviskprodusert film etter at den tas av kinoplakaten. På kino vises den en ukes tid, og så har den ikke noe liv etterpå. Vi trenger en plattform der vi kan se og strømme det som ikke finnes på Netflix. Det er noe av hemmeligheten bak suksessen til SKAM at den er så tilgjengelig på nett.

Språkpasjon

Når Jakob Oftebro snakker om språk, er det med glødende interesse og smittsom entusiasme. Han har et kjærlighetsforhold til det danske språket. Og han vil at flere skal oppdage fordelene ved å lære seg et annet skandinavisk språk.

– Jeg tror man lærer mer om vår historie ved å lære seg dansk. Siden språket ligger så tett på norsk, blir det en fin inngang til å lære seg fremmedspråk. Dersom du vil lære tysk, må du innom utrolig mye grammatikk. Med dansk kan du kaste deg raskt ut i språket og føle at du blir forstått.

– For en nordmann kan det føles rart å slå helt over til dansk. På tysk og engelsk har du derimot ikke noe valg – du kan ikke snakke litt tysk. Med dansk og svensk er det annerledes. Du kan godt snakke et slags blandingsspråk, men min erfaring er at det er ekstra gøy å legge helt om – og så få det til.

Hva vil du si er de største forskjellene på norsk og dansk?

Det som er deilig med dansk, er at det er så kraftig. Det har mye pasjon i seg. Østnorske dialekter er helt annerledes, siden tonefallet går opp på slutten. Det kan gjøre det vanskelig å spille teater på østnorsk. På dansk er det lettere å ha autoritet og være streng. Samtidig kan dansk oppfattes som et litt mumlende språk. Jeg opplever at danske skuespillere derfor må legge ned en ekstra innsats for å gjøre seg forstått på scenen. Dansk er bløtt, mens norsk er mye mer artikulert. Derfor var artikulasjonen noe av det jeg slet mest med da jeg begynte å bruke dansk som scenespråk.

Har du et yndlingsord på dette «dejlige, passionerede sprog»?

Oftebro ber om betenkningstid. Så er han innom både flødeskum og skumfidus, før han til slutt velger et tilsynelatende fargeløst ord, som på nabospråket viser seg å skjule en skatt.

– Kanskje kurv? På norsk står jo ordet bare der. Men på dansk har det en vokal med støt, man hører verken r-en eller v-en. Lyden av kurv på dansk, det er som lyden av en fugl som kurrer!

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter