Oppskrift på en god blogg

AV SIRI SJÅVIK

De fleste blogger jo om noe de kan, enten det er politikk, graviditet eller shopping, men jeg var en glad amatør bak stekeovnen. Jeg ønsket imidlertid ikke at matbloggen skulle handle om perfeksjon på tallerkenen, men om entusiasme på kjøkkenet. Og om skikkelig god mat.

Mine to første skriveregler ble mine eneste: Du skal kun dele oppskriften på retter som det virkelig er verdt å ta oppvasken etter, og du skal aldri innlede et innlegg med «Jeg». Det var flere motiver bak disse stramme reglene: Jeg hadde ikke oppvaskmaskin, og bloggen var, og er, til syvende og sist en matblogg – den handler egentlig ikke om meg, men om det som skjer på kjøkkenet mitt. Da var det greiere å innlede innlegget med «Svinekoteletter». Ordet fanger, tross alt.

Som amatør liker jeg at oppskrifter er i overkant presise: Hvor tynn skal pannekakerøren egentlig være? (Svaret er alt fra «som kremfløte» til «hullete» og «lik tjukkmjølk».) Hvordan ser man når pannekaken er klar for å snus? Hvor godt stekt er for godt stekt? I så måte var det nok verre å være amatør før: I bestemors oppskrifter, for eksempel på den nordnorske pannekakevarianten «mælkkakæ», brukes uten unntak de frustrerende målene «kopp» og «neve». En liten neve skiller seg fra en stor neve. Bestemor har driftige bondenever, mens jeg har spede datamaskinhender. Kan jeg da bruke det samme målet, uavhengig av nevestørrelse? Og hva med espressokoppene mine, kan de måle seg med kaffekrusene hennes?

Uavhengig av presisjonsnivået på en oppskrift er entusiasmen det vanskeligste å artikulere og det viktigste for å skjerpe appetitten. Leseren løper ikke nødvendigvis til kjøkkenet når de leser at noe er «godt», så hvordan formidler du hva som er så fantastisk med de små, nordlandske byggpannekakene, sånn at også andre får lyst til å lage dem? I tillegg til å bruke en god synonymordbok hjelper det ofte å inkludere en historie. For meg er «mælkkakæ» sommerferie og måkeskrik. Andre trenger kanskje å høre at de har gylne og sprø smørstekte kanter, at de er litt syrlige på smak takket være byggmelet, og at de løftes enda et hakk med en skive geitost.

Blogging handler mye om å by på seg selv, og som matblogger er jeg så heldig at jeg har sjansen til å by på både meg selv og et bedre måltid. Og er jeg ekstra heldig, deler leserne mine til gjengjeld villig av sine kjøkkenhistorier! Der, et eller annet sted mellom pannekaker, adjektiver, bestemødre og andre folks sommerminner, tror jeg at den virkelige matentusiasmen syder i beste velgående.

-- Siri Sjåvik er statsautorisert translatør og matblogger.