Kort
Språkmeldinga som handlingsplan
I rapporten Retorikk og resultater analyserer professor Anders Johansen ved Universitetet i Bergen stortingsmeldinga Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk (St.meld. nr. 35, 2007–2008), ofte kalla språkmeldinga. Utgangspunktet for analysen er det overordna målet i meldinga, «å styrkja og utvikla norsk språk som eit rikt og funksjonelt bruksspråk og som uomstridt nasjonalspråk og hovudspråk i Noreg». I analysen legg forfattaren vekt på forholdet mellom språkpolitikken og universitetspolitikken.
Språkmeldinga er det grunnleggjande uttrykket for gjeldande språkpolitikk i Noreg og ligg mellom anna til grunn for at Språkrådet har fått utvida mandatet sitt. Analysen er publisert i serien Språkrådets skrifter.
Nordtermdagene 2013
De neste Nordtermdagene arrangeres i Stockholm 17.–20. juni. Nordterm er samarbeidsforumet for terminologiarbeid, -utdanning og -forskning i Norden.
Hvert annet år arrangerer Nordterm et kurs og en konferanse som er åpen for alle, denne gang i Stockholm med det svenske Terminologicentrum TNC som vert. Kurset finner sted 17. juni, konferansen 18. og 19. juni og Nordterms generalforsamling 20. juni.
Kurset vil handle om ulike typer modellering ut fra terminologisk begrepsanalyse. Konferansen har tittelen Från förarbete till förvaltning – terminologiarbete steg för steg. Gjennom foredrag innenfor fire undertemaer settes søkelyset på hovedstegene i terminologiarbeid: planlegging, gjennomføring, presentasjon og forvaltning.
Konferansen retter seg mot alle som arbeider med eller er interessert i terminologi og fagspråk.
Strida om norskfaget
Språkrådet har skrive ei høyringsfråsegn til forslaget til revidert læreplan i norsk. Eit viktig språkpolitisk prinsipp er at nynorsk skriftspråk skal styrkjast. Språkrådet meiner at fleire av dei føreslåtte endringane kan svekkje stoda for nynorsk skriftspråk.
Opplæring i skriftleg norsk er kjernen i norskfaget. Likevel blir det i den reviderte læreplanen skore ned på krava til å kunne skrive på både bokmål og nynorsk. Det vil vere eit tilbakesteg for den språklege jamstillinga dersom det blir mindre opplæring på sidemålet og lågare krav til meistring av det. Det må vere krav til dokumentasjon av kompetanse i begge dei jamstilte skriftspråka på vitnemålet.
Bokmål og nynorsk har ulike levekår i samfunnet. For å sikre ei god utvikling for nynorsk tilrår Språkrådet ei satsing på tidlegare og betre skriveopplæring på nynorsk for bokmålselevar og styrkt skriveopplæring på nynorsk for nynorskelevar. Mellom anna må ein sikre at nynorskelevane får opplæring i lesing og skriving som grunnleggjande ferdigheit i alle fag på nynorsk. Eit kompetanseløft for lærarane er dessutan garantien for eit godt norskfag og for at læreplanen blir realisert.
Staten bryter målloven
Staten har langt igjen før kravene i målloven er nådd. Det viser tallene fra Rapport om målbruk i offentleg teneste 2011.
Rapporten viser at mange statsorganer bryter lovkravet om at de skal ha minst 25 prosent av både nynorsk og bokmål på nettsider og i andre tekster til publikum.
– Selv om vi ser at en del statsorganer gjør en innsats for å nå målene, skriver staten rett og slett for lite nynorsk, sier direktør i Språkrådet, Arnfinn Muruvik Vonen.
Tallene fra 2011 viser at det fortsatt er for få tekster på nynorsk. Mange skjemaer lages bare på bokmål, selv om loven sier at de skal finnes på begge målformer.
– Undersøkelser viser at bare en av tre statsansatte mener de behersker begge målformene godt nok. Men når det går år etter år uten at skjemaer kommer i både bokmåls- og nynorskutgave, handler det også om at målloven blir neglisjert, sier Vonen.
Språkrådet får også stadig flere klager på mållovsbrudd. I 2011 ble 164 klagesaker behandlet, som nesten er en femdobling siden 2008. Rapporten ligger på Språkrådets nettsider.
Del denne siden
