Terminologi i privat sektor

Hvordan foregår terminologiarbeidet i privat sektor i Norge? Det var et av spørsmålene Språkrådets terminologitjeneste ønsket å få svar på i en undersøkelse Synovate foretok i 2011. Språkrådet har god oversikt over miljøer som arbeider med terminologi i offentlig sektor og frittstående organisasjoner, mens næringslivet er mindre oversiktlig.

AV JAN HOEL

Et representativt, vilkårlig informantutvalg var uaktuelt fordi det innebar en større undersøkelse enn planlagt. Behovet for å få en pekepinn om situasjonen var større enn behovet for statistisk pålitelige resultater. Resultatene her er altså ikke representative, men antas å vise en svak tendens.

Undersøkelsen og respondentene

Det ble definert 17 bransjer med navngitte virksomheter i hver. Det ble gjort intervju over telefon med 159 virksomheter. Alle bransjene var representert. De 17 bransjene var som følger, med antall virksomheter intervjuet i hver av dem i parentes: Advokatfirmaer (5), Bank og finans (9), Bil og motor (9), Data (6), Energi (15), Fiskeri og havbruk (8), Forlag (11), Industri (20), Legemidler (9), Næringsmidler (13), Oversettelsesbyråer (11), Sertifisering (8), Skipsfart (9), Tekniske tidsskrifter (7), Telekom (7), Transport, luft og land (8) og Verft (4).

Antall ansatte i virksomhetene varierte. For 61 % var antallet over 100, mens 9 % hadde fra 1 til 10 ansatte. Det var også stor forskjell på bransjene. Blant oversettelsesbyråene hadde 9 av 11 inntil 20 ansatte, mens virksomhetene innenfor Bank og finans, Fiskeri og havbruk, Næringsmidler og Verft hadde over 100 ansatte.

Undersøkelsen hadde 21 spørsmål fordelt på tre deler: informasjon om virksomheten, virksomhetens arbeid med terminologi samt behov, ønsker og holdninger.

Før intervjuet ble det fortalt at Språkrådet ved terminologitjenesten var oppdragsgiver. Det ble så forklart at fagterminologi skal forstås som ’uttrykk som særlig er i bruk i faglig sammenheng’. I spørsmålene ble det deretter brukt fagterminologi og fagtermer.

Resultater

Hele 18 % svarer at det i meget stor utstrekning arbeides systematisk med terminologi i deres virksomhet, mens det skjer i ganske stor grad hos 30 % og i liten grad hos 30 %. Bare 22 % (35 virksomheter) svarer at slikt arbeid ikke utføres hos dem. At det i 78 % av virksomhetene arbeides med terminologi, er et oppløftende funn. Det er imidlertid store forskjeller mellom bransjene. Ikke overraskende er oversettelsesbransjen mest aktiv. Der arbeider alle virksomhetene systematisk på området, i meget stor grad (82 %) eller i ganske stor grad (18 %). Også Data og Bank og finans skårer høyt. Disse tre bransjene peker seg dermed ut som naturlige samarbeidsparter for terminologitjenesten. Tekniske tidsskrifter og Legemidler skårer noe lavere. Det er Næringsmidler og Skipsfart som rapporterer lavest aktivitet. Det er uventet, for man ville ha trodd at iallfall næringsmiddelselskaper var avhengige av entydig og konsekvent terminologi i markedsføring.

Av de 159 virksomhetene oppgir altså 124 at de arbeider systematisk med fagterminologi. Av dem oppgir 68 % at fagtermene samles inn enkeltvis ved behov, mens arbeidet skjer planmessig hos 32 %. Hos et solid flertall er altså terminologiarbeidet en relativt lavt prioritert aktivitet, mens det hos andre framstår som en mer sentral forutsetning for virksomheten. Det er særlig Advokatfirmaer, Oversettelsesbyråer og Industri som arbeider planmessig og framstår som naturlige samarbeidsparter for terminologitjenesten.

På spørsmål om det blir utviklet ny fagterminologi i virksomheten, svarer 58 % bekreftende, 36 % benektende og 6 % at de ikke vet. Det er bare Forlag som svarer benektende i større grad enn gjennomsnittet.

Respondentene ble også bedt om å svare på hvordan fagtermer blir registrert hos dem. De fleste benytter en database (35 %) eller tekstfiler (32 %). Noen få bruker regneark (3 %) eller særskilte termregistreringsverktøyer (2 %). Hos 23 % blir det ikke registrert termer, og det er da vanskelig å forstå hvordan de kan mene at de arbeider systematisk på området. Svaret gir en påminnelse om at resultatene er basert på et lite utvalg og må omgås med forsiktighet. Det er uventet at så få bruker særskilte termregistreringsverktøyer. Trolig er det fortrinnsvis oversettelsesbyråer som gjør det.

Flertallet (87 %) oppgir at terminologiarbeidet skjer spredt hos dem, mens det skjer i en særskilt enhet hos 10 %. Hos 3 % skjer arbeidet hos én person. At arbeidet for det meste skjer spredt, samsvarer med at alle bransjer oppgir at det inngår ulike typer fagkompetanse i arbeidet, selv om teknisk kompetanse dominerer. Dette harmonerer igjen med at 80 % oppgir at det samarbeides om terminologi på tvers av interne avdelingsgrenser.

Ikke uventet utføres terminologiarbeidet oftest i sammenheng med teknisk dokumentasjon (80 %), oversettelse (69 %), standardisering (66 %), kontrakter (64 %), markedsføring (63 %) og informasjonsgjenfinning (50 %). Mot forventning skårer statistikk lavest, bare 39 %.

Terminologiarbeidet skjer særlig i kontakt med eksterne oversettere (50 %), eksterne konsulenter (48 %), andre virksomheter i samme bransje (46 %) og eksterne oppdragsgivere (38 %). Igjen er oversettelse godt representert. Trolig dreier det seg om kontakt mellom virksomheter og oversettere de gir oppdrag. Men også oversettelsesbyråenes oppdragstakere, frilanserne, skimtes nok bak tallene.

I 80 % av virksomhetene oppgis norsk som internt arbeidsspråk, mot 19 % engelsk og 1 % annet. Tallene bekrefter den uheldige utviklingen mot engelsk arbeidsspråk i norsk arbeidsliv, men det må tas i betraktning at noen av selskapene kan ha et overveiende engelskspråklig marked.

På spørsmålet om hvilke språk det arbeides med fagterminologi på, svarer 90 % bokmål, 80 % engelsk, 17 % tysk og 16 % nynorsk. Spansk, fransk, russisk, dansk og svensk skårer alle under 10 %. Resultatene bekrefter at engelsk er det dominerende fremmedspråket i Norge, og at bokmål er atskillig mer brukt enn nynorsk.

Behov, ønsker og holdninger

I undersøkelsens tredje del ble det spurt etter behov, ønsker og holdninger på området. Bare 6 % var meget interessert i å delta på kurs i terminologiarbeid, 15 % var ganske interessert, mens 43 % ikke var interessert. Derimot var 49 % meget eller ganske interessert i å ha fri tilgang til termdatabaser på Internett, og 48 % kunne tenke seg å bidra med egen terminologi til slike i meget eller ganske stor grad. Hvorfor er interessen for kurs så laber når ønskene og bidragsviljen er betydelige? Årsaken kan være at man i næringslivet av økonomiske eller andre grunner ikke vurderer terminologi som viktig nok for kursing av ansatte. Det harmonerer i så fall med svarene på om virksomhetene syns det ville være interessant å delta i et terminologisk nettverk; bare 7 % svarer meget interessant, 16 % ganske interessant.

Resultatene bød ikke på store overraskelser, annet enn at så mange som 48 % av virksomhetene oppga at de arbeider systematisk med terminologi i meget eller ganske stor grad, og at den samme andelen kunne tenke seg å bidra med egen terminologi til felles ressurser.

Til slutt svarer 61 % at det er viktig at det blir utviklet norsk fagterminologi, og 38 % at vi greier oss med fagterminologi på engelsk eller andre fremmedspråk. Fordelingen er overraskende i lys av de øvrige resultatene, især når 80 % oppgir norsk som arbeidsspråk. Rett nok er det store virksomheter med over 100 ansatte og internasjonalt rettet aktivitet som i størst grad mener de greier seg med engelsk fagterminologi. Fordelingen er illevarslende om den er representativ, men det kan vi altså ikke gå ut fra. Uansett innebærer svarfordelingen at Språkrådet og terminologitjenesten står overfor en utfordring med hensyn til næringslivets holdning til nytten av norsk språk.

Les den fulle rapporten fra undersøkelsen på Språkrådets nettsider.

 

-- Jan Hoel er seniorrådgiver i Språkrådet og koordinator for Språkrådets terminologitjeneste. Han er Norges representant i den nordiske terminologisammenslutningen Nordterm og for tiden president i Den europeiske terminologiforening (EAFT).

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter