Norsk pensumlitteratur på vei ut?

AV ANDERS BOGEN

Det engelske språkets posisjon styrkes stadig på mange samfunnsområder i Norge. Det er en naturlig utvikling i et samfunn som blir mer og mer internasjonalisert og globalisert, og på mange måter en både ønsket og nødvendig utvikling. Samtidig er det positive og negative sider ved dette. Økt bruk av engelsk vil i mange tilfeller gå på bekostning av norsk, og det kan i lengden føre til et fattigere norsk språk.

Akademia er det domenet som sannsynligvis er under hardest press, ved siden av arbeids- og næringslivet, og der faren for domenetap er størst. I masteroppgaven min har jeg undersøkt den mest sentrale delen av utdanningsinstitusjonenes formidling av fagstoff, nemlig pensumlitteraturen, og ulike aspekter ved den. Her presenteres og kommenteres de viktigste funnene.

Fordeling av språk i pensum

Jeg har sammenlignet bruken av  norsk pensumlitteratur på to fagområder i grunnutdanningene ved seks norske utdanningsinstitusjoner. I tillegg har jeg foretatt en spørreundersøkelse blant de kursansvarlige. Universitets- og høgskolerådet og den språkpolitiske stortingsmeldingen Mål og meining anbefaler at pensumlitteraturen først og fremst skal være på norsk i første del av studieforløpet. Et av hovedmålene med oppgaven har vært å undersøke i hvilken grad denne anbefalingen samsvarer med realiteten ved de utdanningsinstitusjonene og studiene som jeg hadde valgt ut.

Ser man på gjennomsnittsfordelingen av språket i pensumlitteraturen, er et viktig funn at norsk fremdeles opprettholder sin posisjon som hovedspråk i første studieår: 74 prosent av pensumlitteraturen er norskspråklig, og de resterende 26 prosentene er engelskspråklig. Undersøkelsen er for snever til at man kan generalisere, men med støtte fra de ferskeste pensumspråkundersøkelsene ved NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), som gir omtrent de samme resultatene, kan man slå fast at mine funn med stor sannsynlighet ikke er langt unna de faktiske forholdene. Slik sett er det rimelig å tro at anbefalingen blir fulgt opp ved norske utdanningsinstitusjoner.

Sammenligner man mine funn med tidligere pensumundersøkelser på grunnnivå, viser det seg, overraskende nok, at den norske pensumlitteraturen ikke taper terreng for den engelske, snarere tvert om. Den pensumlitteraturen som derimot har tapt terreng, er annen skandinaviskspråklig litteratur, som knapt blir brukt i det hele tatt. Med andre ord: Påstanden om at det stadig brukes mer engelskspråklig pensumlitteratur på grunnivå, som de siste tyve års pensumundersøkelser er basert på, synes ikke å stemme med realiteten. Det er likevel all grunn til fortsatt å være på vakt og ikke la det bli en hvilepute.

Språkpolitikken gir utslag

Selv om min undersøkelse viser at norsk fremdeles opprettholder sin posisjon som det ledende pensumspråket, vel å merke på grunnivå, var det overraskende stor variasjon i fordelingen mellom norsk og engelsk ved de undersøkte utdanningsinstitusjonene. Spesielt i studiet økonomi og administrasjon, som i utgangspunktet er svært standardisert det første studieåret, var forskjellene bemerkelsesverdig store. Her varierer andelen engelskspråklig pensumlitteratur fra knappe to prosent ved Høgskolen i Telemark til i overkant av 40 prosent ved Norges Handelshøgskole. Det er dessuten overraskende at de to utdanningsinstitusjonene som har utarbeidet en egen språkpolitikk, Norges Handelshøgskole og Universitetet i Oslo, anvender mest engelskspråklig pensumlitteratur. Man skulle tro at det å utarbeide en egen språkpolitikk førte til økt bevissthet om temaet, og at man derfor kunne ventet en høyere prosentandel norsk ved disse institusjonene enn hos dem som ikke har en slik intern språkpolitikk. På den annen side er institusjonene to av Norges mest internasjonale studiesteder, og det gjør det naturlig at engelsk har en sterkere posisjon enn ved mer lokalt og regionalt forankrede institusjoner.

Undersøkelsen blant de kursansvarlige ved de undersøkte institusjonene har også gitt flere interessante funn. Blant annet viser det seg at de aller fleste av dem på egen hånd avgjør hva slags pensumlitteratur studentene skal lese, og at det i liten grad blir gitt noen institusjonelle føringer. Det er med andre ord svært få retningslinjer for valg av pensumspråk, og valgene synes i stor grad å bli overlatt til de kursansvarlige. Til tross for få føringer har de fleste et bevisst forhold til språkvalgene de gjør, men premissene for valgene varierer mye.

Færre lærebøker på norsk

Det har foreløpig ikke skjedd noe fullstendig domenetap innenfor høyere utdanning eller noe annet domene i Norge, og mange vil nok mene at det heller ikke vil skje i nærmeste fremtid. Den norske pensumlitteraturen holder fremdeles stand (vel å merke i grunnutdanningen). Det som derimot er bekymringsfullt, og som på sikt kan få store konsekvenser for norsk fagspråk, er at stadig færre lærebøker blir skrevet på norsk. Det skyldes blant annet at det er lite prestisje knyttet til å skrive lærebøker. Ikke blir man rik av det, og ikke er det akademisk meritterende. Hvorfor skal man da bruke tid på slikt? Forlagssjef Svein Skarheim i Universitetsforlaget har uttalt seg slik om utviklingen: «Det har aldri vært enkelt å få forskere til å skrive lærebøker på norsk. Men nå må man nesten være en naiv idealist for å bruke tid på dette.»

Det er nødvendig å sette i verk nye tiltak for å sikre en god norsk faglitteratur også i fremtiden. Engelsk fagspråk og pensumlitteratur er nødvendig i høyere utdanning i Norge, men det er minst like viktig å bevare og videreutvikle det norske fagspråket. Norsk er tross alt det språket nordmenn kan best og dermed lettest tilegner seg nye kunnskaper på. I tillegg skal ofte fagkunnskap videreformidles på norsk, og det kan bli utfordrende hvis fagpersoner kun har etablert et engelsk fagspråk. Ettersom høyere utdanning og forskning er et prestisjedomene, er det også grunn til å tro at et domenetap vil få innvirkninger på andre samfunnsområder. Slik sett har norske universiteter og høyskoler et særlig ansvar for å bevare det norske språket.

-- Anders Bogen har mastergrad i nordisk språk og litteratur fra Universitetet i Oslo.