Krafttak for nynorsk

Lov om målbruk i offentleg teneste (målloven) skal sikre en likeverdig fordeling mellom bokmål og nynorsk i staten, men langt fra alle statsorganer får til det på en god måte. De har noe å lære av NVE.

Nynorsk i hverdagen

– Den siste tiden har rutinene virkelig kommet på plass, sier kommunikasjonsrådgiver Hanne Bakke fornøyd.

– Hos oss er nynorsk en del av den daglige driften. Å etterleve målloven er like selvfølgelig som å etterleve andre lover, og det er ikke ressurskrevende.

Men også NVE har hatt sine utford-ringer. – Da jeg begynte i kommunikasjonsavdelingen, fant jeg bare én mappe på pc-en der det stod «Nynorsk». Mappen hadde ikke blitt åpnet på et år, forteller Bakke. Hun mener nøkkelen til suksess er at ansvaret for å etterleve målloven ligger i hele organisasjonen.

– Hvis vi for eksempel får en klage på målbruk, går klagen nå rett til den ansvarlige avdelingen. Tidligere kom ikke klagen lenger enn til kommunikasjonsstaben, og da fikk vi ikke ryddet skikkelig opp i rutinene.

Ledelsesansvar

Hver avdeling har dessuten ansvar for å holde oversikt over fordelingen mellom målformene i det de selv publiserer. Resultatene blir lagt fram på ledermøtet flere ganger i året, og ledelsen får på den måten resultatene svart på hvitt.

– At ledelsen tar ansvaret på alvor, er svært viktig, sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Svenungsen. – Samtidig opplever jeg at medarbeiderne i organisasjonen er med på å dra lasset i fellesskap. I tillegg hjelper det å ha nynorskbrukende ildsjeler i organisasjonen, som fører til at vi har en del nynorsk i internkommunikasjonen også.

– De ansatte i NVE er på den måten vant til å møte nynorsk i jobben, og det tror jeg hjelper, supplerer Hanne Bakke.

– Mange merker hvor mye det betyr å kommunisere med for eksempel kommuner og kraftselskaper på deres eget språk når de er ute i det ganske land, avslutter hun.

-- Astrid Marie Grov er rådgiver i Språkrådet.