Bakglatte ord
Noen venter seg kanskje lange, tynne pakker under juletreet også i år? Skiidretten har stått sterkt i Norge, og språket vårt har svært mange skiord. I Norsk Ordbok er det over hundre ord som begynner på ski-, og sjølve ordet ski har vi «lånt ut» til mange andre språk. Kanskje vi ikke trenger så mye språklig tilbakebetaling på området snø og ski?
Et typisk skinorsk ord er bakglatt, brukt om ski som glepper. Men skiløpere er ikke aleine om glepptak. Vi ser nemlig at skiforhandlere stadig oftere setter engelske navn på skitypene. Vi har noen smøretips.
Kunsten å velge rette ski
Lette langrennsski til å gå raskt med markedsføres i dag ofte som racingski. Men drar vi til Sverige, finner vi tävlingsskidor. Tevlingsski er i prinsippet like god norsk som svensk.
Andre ski kan ha flere bruksområder og kalles allroundski. På norsk kunne dette mer presist kalles flerbruksski.
Ei ’hellende skiløype’ kalte telemarkingene ei sla låm. Lenge kalte vi ski til bruk i bratte bakker for slalåmski. De siste tiåra har forhandlerne gått over til å selge alpinski. Kanskje trengs det ei samlenevning som dekker utforski og annet, og alpinski passer i det minste i norsk rettskriving. Verre er det med mange nyere typer slalåmski/alpinski, som bare får engelske navn.
Moderne slalåmski er ofte «mjå om livet», som en sa om folk i gamle dager; de har altså mye innsving på midten. På engelsk heter dette carving, altså ’utskjæring’. Det går å tilpasse karvingski til norsk uttale, men betydninga får vi bedre fram med innsvingski.
Tupp i bakken
Noen liker å leike seg med ski som har tupp både framme og bak. Det engelske navnet på dette er twintip. På norsk blir de av og til kalt parkski, siden det er i skiparker det er tryggest å renne baklengs. Vi har også sansen for forslaget tvitupp.
Når vi først er på tuppa, må vi også nevne det nye tilskuddet til noen typer frikjøringsski (norsk for freerideski) og fjellski (norsk for mountainski). Ski med tupp som begynner å bøye seg opp lengre inn på skia, kalles på engelsk rocker tip. Dette kunne vi oversette direkte til meietupp, men vi får fram funksjonen om vi heller kaller det flytetupp.
Til slutt minner vi om at det som i frikjørersjargongen har fått kosmetikknavnet pudder, har et mer presist navn på norsk: Mjøll er ordet vi har brukt om ’tørr og lett (ny)snø’.
-- Av Daniel G. Ims, rådgiver i Språkrådet
Del denne siden
