Nabospråk skal være morsomt

AV MAGNHILD BRUHEIM

Trønderen Bodil Aurstad har siden årsskiftet hatt stillingen som leder for Nordisk språkkoordinasjon (NOSK), med kontor i København. Nå fronter hun en kampanje som skal gjøre barn og unge i Norden oppmerksomme på verdien av det nordiske språkfellesskapet.

– Gjennom kampanjen vil vi arbeide for å få barn og unge i tale, og da må vi møte dem på en arena der de lar seg engasjere. Det krever nytenking, sier Aurstad.

Skolen svikter ofte

Kampanjen retter seg også særskilt mot de lærerne som underviser i dansk, norsk og svensk som morsmål, andrespråk eller fremmedspråk, for det er her nabospråkperspektivet kommer inn. Men mange lærere synes nordisk språkundervisning er vanskelig, og det må vi ta på alvor, mener Aurstad.

– En del norske lærere føler at de ikke kan nok om svensk og dansk til at de føler seg trygge på å undervise i det. Dessuten består norskfaget av mange emner og moduler som elevene skal gjennom, og det lider nabospråkundervisningen under, på samme måte som sidemålsundervisningen gjør det.

– Hvordan kan undervisningen legges opp på en måte som engasjerer?

– Undervisningen i dag baserer seg ofte på dikt eller utdrag fra klassikere, og her møter elevene et eldre språk eller et litterært språk. Men det som blir avgjørende for dem senere, er jo at de forstår hverdagsspråket når de møter det, slik at det blir et reelt kommunikasjonsfellesskap som fungerer. Det kan for eksempel være å oppleve at de er i stand til å lese aviser på nabospråket. Elevene må synes at det de lærer, er relevant, sier Aurstad.

Mer aktuelt

Språkkoordinatoren ønsker at hovedvekten i undervisningen skal flyttes fra det historiske, som ofte oppfattes som traust og ideologisk begrunnet, til det funksjonelle i språkfellesskapet, og at barn og unge skal få en positiv opplevelse av å mestre.

– De skal synes at det er moro, derfor prøver vi å få fatt i dem på en arena de liker, gjennom spill, film, konkurranser og Facebook. Vi vil også jobbe på en måte som gjør at de unge opplever et personlig møte med språket uten nødvendigvis å måtte reise til landet der det blir snakket. En mulighet er eksempelvis virtuelle vennskapsklasser og tilrettelegging for at skoleelever kan få nordiske venner via nettet.

– Hvordan kan undervisningen i nabospråk gjøres mer aktuell?

– Dersom det for eksempel spilles en landskamp mellom Norge og Danmark, kan elevene gå inn på nettet og se hvordan kampen blir kommentert og referert i norske og danske aviser, hvordan historien er bygd opp, og hvordan synsvinkelen er preget av nasjonale interesser.

Forstår mindre nå enn tidligere

Bakgrunnen for kampanjen er at den felles nordiske språkforståelsen er dårligere nå enn for noen tiår siden. Det viser blant annet en undersøkelse fra 2005, som ble gjennomført ved universitetet i Lund. Prosjektet Internordisk språkforståelse i en globalisert tid (INS) ville finne ut hvordan folk i Norden forstår hverandre i en tid med økt internasjonalisering. Elever fra videregående skoler i de nordiske landene var med, og i Norge deltok elever fra Oslo og Bergen.

– Undersøkelsen viser at innbyggerne i Norden har stadig større problem med å forstå hverandre. Det gjelder særlig de unge. I foreldregenerasjonen står det ikke så ille til. Til sammenligning ble språkforståelsen hos rekrutter testet i en undersøkelse på 70-tallet, og da var resultatet mer oppløftende, forteller Bodil Aurstad.

– Hvem forstår nabospråkene best?

– Nordmenn og færøyinger kom best ut i den nye undersøkelsen. Færøyingene aller best, til tross for at deres språk ligger mye lenger fra norsk og svensk enn hva dansk gjør. Én av forklaringene på dette kan være at mange færøyinger er tospråklige. Det som er spesielt med innbyggerne i Norge og på Færøyene, er at de tilhører små språksamfunn der en er vant til å være språklig bevisst og tilpasse seg om nødvendig. Fordi språkbrukerne er fortrolige med språklig variasjon, er de mer forberedt på å forstå også det som er litt annerledes, noe som kanskje fører til mer språklig toleranse.

– Undersøkelsen bekrefter altså at nordmenn forstår dansker og svensker bedre enn de forstår oss?

– Ja, og det gjelder også innvandrere i Norge. De skårer ikke uventet dårligere enn nordmenn som har norsk som morsmål, men de kommer bedre ut enn de som f.eks. har dansk som morsmål.

Overlater arenaen til engelsk

Konsekvensene av den manglende språkforståelsen kan bli alvorlige, sier språkkoordinatoren.

– På lengre sikt kan det bety at vi slutter å bruke norsk, svensk og dansk som internasjonale språk i den nordiske regionen. Det vil være med på å styrke engelsk som det eneste gangbare internasjonale språket. Det påvirker videre forestillingen om verden, der engelsk etter hvert tar over hele arenaen.

Aurstad trekker også fram at den felles nordiske språkforståelsen er kulturbærende og identitetsskapende for det nordiske fellesskapet.

– Dersom vi som bor i de nordiske landene, ikke lenger klarer å snakke sammen på dansk, norsk og svensk, gjør det noe med vår kulturarv og identitet som region. Språket er jo noe av det viktigste som binder oss sammen som grupper. Og identitetsskaping er en prosess i konstant utvikling, så hver ny generasjon må føle at dette angår dem. Det er derfor det ikke er nok å undervise i Kalmarunionen og litterære klassikere.

Sverige med forklaringsproblem

Nordisk språkkoordinasjon ble opprettet som en del av en ny organisering av det nordiske samarbeidet i 2009 med midler fra Nordisk ministerråd. Formålet er blant annet at ulike aktører på språkområdet skal få bedre kjennskap til hverandre og motiveres til å samarbeide, og at språksamarbeidet skal bli mer synlig for omverdenen. Som en følge av INS-undersøkelsen ble det i 2006 undertegnet en nordisk språkdeklarasjon, som inneholder fire spørsmål som hvert land skal arbeide videre med. Det er de nasjonale kultur- og undervisningsdepartementene som har ansvaret for oppfølgingen. Rapporteringen etter et par år avslørte at ikke alle land hadde gjort en like stor innsats for den nordiske språkforståelsen.

– Landene ble bedt om å melde tilbake om det de hadde gjort etter en arbeidsperiode på to år. Da fikk Sverige et forklaringsproblem, sier Aurstad. – Alle de nordiske landene, unntatt Sverige, har gjort en ekstra innsats for å fremme kjennskapet til de nordiske språkene.

Snikinnføring av nabospråk

I forlengelsen av forslaget om en deklarasjon om barns rettigheter til kreativ utvikling har de nordiske samarbeidsministrene planer om å løfte et nordisk perspektiv inn i undervisningen i de kreative fagene.

– Det finnes allerede en Nordisk klimadag i regi av naturfagene, som har som formål å få med barn og ungdom i Norden i kampen for et bedre klima. Klimadagen blir kombinert med den nordiske språkkampanjen, derfor skal både svensk, norsk og dansk brukes på hjemmesiden. Her blir ungdom oppfordret til å engasjere seg i kampen for klimaet. I tillegg til å arbeide med et aktuelt tema blir de kjent med de sentralskandinaviske nabospråkene, forteller Aurstad.

– Nordisk språkfellesskap kan dras inn i andre fag. I stedet for å drive tradisjonell språkundervisning kan lærerne heller snakke om tema som opptar elevene. Når de blir engasjerte i emnet, glemmer de hvilket språk de leser. På den måten kan vi si at vi får en slags snikinnføring av nabospråket.

Prestisjetap

– Hvor viktig er det at norsk blir forstått i andre nordiske land?

– Dersom norsk ikke kan forstås i andre land enn i Norge, er det ikke lenger et internasjonalt språk, bare et nasjonalt. Selv om det blir brukt internasjonalt bare i nordisk sammenheng, innebærer det likevel et domenetap og dermed et prestisjetap, mener Aurstad.

– Det vil videre kunne bety en svekkelse av interessen for norsk språk i utlandet. I dag er norsk synlig blant annet gjennom norskstudier ved universitet og høgskoler. Studietilbudet avspeiler synet på språket. Hvis studietilbudet forsvinner, er det et klart signal.

– Hva håper du at dere har oppnådd innen 2012, når prosjektperioden løper ut?

– At lærerne rundt om i Norden skal føle lyst og vilje til å undervise om nabospråk, at de ser det som en mulighet til å tematisere hva språk er, og ser verdien av at det ikke bare er engelsk som duger til noe utenfor landets grenser.

– Hvordan tror du det går med språkforståelsen i framtiden?

– En ting som gjør meg optimistisk, er det jeg opplever her i København. Det er sjelden at folk jeg snakker med, slår over til engelsk. Jeg legger bort trønderdialekten og snakker et talt bokmål i møte med danskene. Men siden det er viktig for meg å beholde en norsk identitet i deres øyne, passer jeg på at det fremdeles er norsk jeg snakker. Når noen ikke forstår hva vi sier, er det alltid viktig at man bruker språket som en brobygger og gjennom språklig tilpasning viser vilje til kommunikasjon. Det jeg erfarer, er at det er en vilje der til å forstå, og det synes jeg er et godt tegn, sier Bodil Aurstad.

• Les mer om Nordisk språkkoordinasjon og språkkampanjen.