Smått

• Diplom for godt navnevett i Finnmark og Troms
• Etablering av Norsk språkbank
• Informasjon om Språkrådet på andre språk
• Meir nynorsk på nett
• Forstår du islandsk?

Diplom for godt navnevett i Finnmark og Troms

Vi utfordrer den språkbevisste befolkningen i Finnmark og Troms til å tipse oss om lokale bedrifter og foretak som har valgt gode norske navn. Vi setter spesielt pris på navn med dobbelt betydning, navn som er litt underfundige eller poetiske, navn som er hentet fra lokal tradisjon, og navn som fremkaller smil og latter.

Språkrådet har siden 1990 delt ut diplom for godt navnevett. Utdelingen er et ledd i Språkrådets kampanje mot unødvendig bruk av engelsk i norsk samfunnsliv, og diplomene er en påskjønnelse til næringsdrivende som har valgt gode norske navn til foretakene sine. Her er noen eksempler på foretak som har fått diplom tidligere:

• På Hengende Håret Frisør
• Den Kule Mage (butikk som selger mammaklær)
• Kampens Hete (restaurant på Kampen)
• Tankeverket (konsulent- og rådgivningsfirma)
• Perlevenner (perlebutikk)
• Rett og Rimelig (advokatkontor)
• Tanngarden (tannlegesenter)
• Kreative Typer (grafisk firma)
• Monicas Stoppested (møbeltapetserer)
• Kos Dykk (dykkesenter)
• Det lille under (undertøysbutikk)
• Rens på flekken (renseri)
• Sveisen Frisør
• Tromsøflaket (avis)

Alle kan foreslå kandidater. Forslag sendes til Språkrådet, Postboks 8107 Dep, 0032 OSLO eller til rikke.hauge(a)sprakradet.no. Diplomene vil bli delt ut av direktør Sylfest Lomheim og rådgiver Rikke Hauge i løpet av juni.

Etablering av Norsk språkbank

Arbeidet med å etablere Norsk språkbank har no kome i gang. Kulturdepartementet har bede Nasjonalbiblioteket ta hand om arbeidet. Det er oppnemnt eit retningsgjevande fagleg råd som skal bidra til utforming av strategien for Språkbanken, medverke til å utvikle han vidare og gje prioriteringar for kva innhald ein skal få inn. Rådet kjem til å få eit mandat som klårgjer kva for rolle og oppgåver det får i høve til dei som skal administrere språkbankarbeidet.

Rådet er sett saman av representantar frå dei fire universiteta som driv med språkteknologisk forsking (NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø), ein representant frå Noregs forskingsråd, ein frå Språkrådet og to frå næringslivet. Rådet representerer såleis både brukarar og leverandørar til Språkbanken. Skal Språkbanken realiserast etter føresetnadane som er lagde i St.meld. nr. 35 (2008–2009) Mål og meining, må administrasjonen og rådet samarbeide tett. Etter føringane i stortingsmeldinga skal Språkbanken vere ein infrastruktur for språkteknologisk næringsutvikling i Noreg og for forsking og utvikling i universitetsmiljøa.

Prinsippet om at Språkbanken skal tene både forskinga og næringslivet, gjer Språkbanken unik i nordisk og internasjonal samanheng. I Sverige, t.d., arbeider dei no med å overtyde politikarane om å etablere ein svensk språkbank etter dei same prinsippa. Meir og meir av kvardagen i den industrielle delen av verda er basert på bruk av teknologi. Å få desse tenestene og produkta på eige språk er heilt avgjerande for at alle kan få tilgang til den nye teknologien. Difor skal Språkbanken vere tilgjengeleg for næringsliv og forsking.

Informasjon om Språkrådet på andre språk

På våre nettsider kan du nå lese oppdatert informasjon om Språkrådet på engelsk, tysk, fransk, spansk, nederlandsk og russisk. Informasjonen finner du her.

Meir nynorsk på nett

Statsorgan som dekkjer heile landet, rapporterer ein gong i året til Språkrådet om korleis dei vekslar mellom bokmål og nynorsk i informasjon til publikum. Kravet i mållova er at ingen av målformene skal vere representerte med mindre enn 25 prosent i norskspråkleg informasjon. Språkrådet lagar statistikk av rapportane. Den siste statistikken (frå 2008) viser at bruken av nynorsk på statlege nettstader aukar. Når det gjeld skjema, som skal finnast i begge målformer, er berre halvparten på nynorsk. Stortinget gav i 2006 statsorgana beskjed om å rydde opp, men rapporten frå 2008 viser at dette ikkje har skjedd. Tre av fire statsorgan bryt framleis mållova i informasjonstilfang. Mållovsstatistikken ligg her.

Forstår du islandsk?

Teksta under er saksa frå romanen Myrká, som kom ut i Reykjavik i 2008 og er skriven av den islandske forfattaren Arnaldur Indriðason. I utdraget er det ein mann i 30-åra som snakkar:

Ég hef alltaf átt heima hér og hef ekki haft áhuga á að flytja, sagði hann. Ég er ekki mikið fyrir breytingar. Ég hef komið nokkrum sinnum til Reykjavíkur og mér líkar ekki það sem ég sé. Allt þetta kapphlaup eftir vindi, öll þessi eyðsla í dauða hluti, stærri hús og fínni bíla. Fólk er varla talandi á íslensku lengur og lafir inni á skyndibítastöðum og fitnar. Ég er ekki viss um að slíkt sé mjög íslenskt. Ég held að við séum að kafna í innfluttum ósiðum.

Eg har alltid budd her og har ikkje hatt lyst til å flytta, sa han. Eg er ikkje så glad i forandring. Eg har vore i Reykjavik nok-re gonger og likar ikkje det eg ser. Alt dette jaget etter vind, all denne sløsinga på daude ting, større hus og finare bilar. Folk kan snautt tala islandsk lenger, dei heng på McDonald's og feitnar. Eg tvilar på at slikt er særleg islandsk. Eg trur vi er i ferd med å drukna i innførde uskikkar. (Teksta er fritt omsett til norsk av Språkrådet.)