Smilefjes i e-post – på trynet?

Bruker du smilefjes i e-postene dine? Da er du kanskje interessert i å vite at smilefjes ikke brukes tilfeldig, men fyller to helt bestemte funksjoner i digital kommunikasjon.

AV KARIANNE SKOVHOLT

Når språkvitere skal si hva som kjennetegner språket i digitale kommunikasjonsformer, nevnes gjerne smilefjes, i tillegg til bruk av utropstegn (!), avbrytningstegn (…), asterisk (*) osv. Mens både utropstegnet og avbrytningstegnet er relativt gamle og har en fastsatt betydning, har smilefjeset en mer uklar status i skriftspråket. Flere veiledninger for god nettkommunikasjon (nettikette) anbefaler å være forsiktig med å bruke smilefjes, fordi de kan føre til at meldingen blir oppfattet som «useriøs», «masete» og «rotete», eller signaliserer at avsenderen «ikke har kontroll på følelsene sine». Slike veiledninger er vanligvis preget av forfatterens holdninger og gjenspeiler ikke nødvendigvis hvordan smilefjesene faktisk brukes. Mange språkbrukere er usikre på hva smilefjesene egentlig signaliserer, og hva som er gangbar bruk. Denne artikkelen tar for seg smilefjesenes kommunikative funksjoner.

Dempere

Klarest funksjon har smilefjesene når de står etter anmodninger, korrigeringer og avslag. Da fungerer de som dempere. Det vil si at de demper kraften i språkhandlinger og gjør dem mindre påtrengende:

(1) Line:
Fint med en liten oppklaring her....  :-)

I eksempel (1) fungerer smilefjeset som en demper på det som er en indirekte anmodning fra lederen Line til to i hennes arbeidsgruppe, tekstdesigneren Maria og kollegaen Birgitte. Hun presenterer anmodningen som et personlig ønske (Det er fint med en oppklaring) framfor et institusjonelt krav (Gi meg en oppklaring). Smilefjeset bidrar til å gjøre anmodningen mindre autoritær.

(2) Maria:
Bortsett fra det – ikke rett baker for smed, Geir ;): Hva angår tekst som er kuttet ut, så er det ikke jeg som har kuttet ut verken den ene eller den andre tekstbiten.

I (2) tilbakeviser tekstdesigneren Maria kritikk hun har fått av sin kollega. Hun korrigerer han ved å bruke et fast uttrykk (ikke rett baker for smed). Blunkefjeset (;-) bidrar til å dempe korrigeringen og å gjøre den mindre krass og kategorisk. Denne e-posten kan også illustrere at blunkefjesets funksjon sjelden er entydig. Er det spøk, avvæpnende humor, flørt eller ren sarkasme?

(3) Maria:
Nei, sier jeg :-p Slik ADSL-malen ser ut nå, får kundene informasjonen du vil ha inn i ps-en, i selve brevteksten, så da faller poenget ditt jo litt bort […]

I eksempel (3) bidrar det geipende smilefjeset til å kompensere for Marias kontante avslag (Nei, sier jeg :-p). Til tross for at Maria har en høyere posisjon enn den som mottar meldingen, inviterer smilefjesets ertende tone til familiaritet og jevnbyrdighet.

Forsterkere

Smilefjesene viser også en klar funksjon når de følger språkhandlinger som hilsninger, komplimenter, takksigelser og spøk. Da fungerer de som forsterkere. Det vil si at de intensiverer budskapet og styrker avsenderens forpliktelse overfor innholdet i ytringen:

(4) Hei Anna, lenge siden sist:-)

(5) Jeg så akkurat på den. Det så fint ut :)

Når smilefjesene plasseres rett etter språkhandlinger som hilsener, komplimenter og ros, bidrar de til å styrke avsenderens forpliktelse overfor innholdet i ytringen. Smilefjesene signaliserer dermed at avsenderen uttrykker seg med oppriktighet, og at hun er støttende og solidarisk innstilt.

Smilefjesene kan også brukes til å signalisere at en ytring skal tolkes ironisk:

(6) Jeg husker selvfølgelig ikke hvem som skulle ha dem – tror jeg har regnvann i øverste etasje i dag. :)

I (6) signaliserer smilefjeset at ytringen «tror jeg har regnvann i øverste etasje» ikke skal tolkes bokstavelig, men humoristisk. Samtidig bidrar smilefjeset til å forsterke komikken.

På vei inn i skriftnormen?

Smilefjesene gir først og fremst informasjon om hvordan en ytring skal tolkes. For det andre bidrar de til å regulere den sosiale relasjonen mellom avsender og mottaker. Slik kan smilefjes bidra til å smøre tannhjulene i et arbeidsliv der mer og mer av kommunikasjonen foregår med e-post, ofte mellom ukjente og ofte på tvers av geografiske og institusjonelle grenser.

Mye tyder samtidig på at smilefjesnormene er under utvikling og utprøving. Det er språkbrukerne som til syvende og sist er med på å avgjøre om smilefjeset vil utvikle seg til å bli et konvensjonalisert skrifttegn, på lik linje med utropstegnet og spørsmålstegnet.

***

Det grafiske smilefjeset, smiley, er kanskje mest kjent fra i 1970-tallets hippiebevegelse.

Emotikon er fellesbetegnelsen for ulike typer smilefjes. Det er satt sammen av det engelske ordet emotion, som betyr ’følelse’, og icon, som betyr ’ikon’ eller ’bilde’. Emotikoner er altså en forenklet avbildning av ansiktsuttrykk.

:-) smilefjes
:-( surt/trist fjes
;-) blunkefjes
B-) solbriller
:-D latter
:-P geip

 

-- Karianne Skovholt er rådgiver i Språkrådet.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter