Smått


Vellykkede språkkafeer i Oslo

Siden 2008 har Språkrådet arrangert språkkafeer, som er åpne møter på kveldstid der en tar opp aktuelle språklige og språkpolitiske spørsmål, gjerne med et panel av spesielt inviterte deltakere. Det er fagrådet for samfunn og høyere utdanning som har stått for kafeene.

Hittil har det vært tre språkkafeer. Høsten 2008 var først språkmeldingen – Mål og meining – tema på en godt besøkt tilstelning, med blant annet medlemmer av Stortingets familie- og kulturkomité i panelet. Her stod språkbruk og språkpolitikk i universitets- og høyskolesektoren i sentrum. Deretter drøftet man på en kafé før jul «sensitive ord» – slike benevninger for personer og grupper, som kan virke nedsettende eller krenkende. I panelet satt det blant annet personer med innvandrerbakgrunn og folk fra mediene.

På den tredje språkkafeen, i juni i år, var artistorganisasjonen Gramart medarrangør. Temaet var musikktekster på engelsk og norsk, og utgangspunktet var en fersk meningsmåling om dette. Det ble en frisk og god diskusjon med deltakelse av engasjerte musikere og bransjefolk.

Språkkafeene er et positivt tiltak, som vil bli videreført. Det blir lagt ut mer informasjon på Språkrådets nettsider under «Aktuelt». Der ligger også omtale av de tidligere språkkafeene.


Svar fra Vegvesenet om flerspråklig skilting

Som nevnt i forrige nummer av Språknytt har Språkrådet tidligere i år skrevet til Statens vegvesen og tatt opp mangelen på veiskilt med samiske og kvenske stedsnavn i de nordligste fylkene. Bakgrunnen var kritikk som var kommet mot Vegvesenet på en konferanse i Alta. I brevet bad vi Vegvesenet redegjøre for sin praksis og for hvordan etaten følger lovverket.

Statens vegvesen har nå svart på brevet. I svaret går Vegvesenet inn på det som er vanlig prosedyre når det fremmes krav om skilting med samiske eller kvenske navn, og gjør rede for hvem som har ansvaret i de ulike typene saker, og hvem som dekker kostnadene. Men etaten kommenterer ikke kritikken av praksis eller de navnepolitiske sidene ved saken.

Språkrådet vil følge opp denne saken.


Språkrådet på YouTube

Det er opprettet en egen kanal for Språkrådet på YouTube, som er det tredje mest besøkte nettstedet i verden. Kanal betyr i denne sammenhengen en side som en person eller organisasjon har på nettstedet. På Språkrådets side ligger det filmer fra Språkdagen og prosjektet Klart språk i staten.

YouTube tilhører de sosiale mediene og gjør det mulig for nettbrukere å dele filmklipp med andre. Registrerte brukere kan legge ut filmer, alle kan se på filmene. En del offentlige organer, både her hjemme og utenlands, har tatt i bruk YouTube. Den britiske regjeringen og EU er blant de ivrigste.


Brennaktuelt

Språkrådet fikk nylig spørsmål om ikke tittelen «Varme arbeider» på nettsidene til Norsk brannvernforening måtte være en særskrivingsfeil for «varmearbeider». Men i ingressen står det:

Årlig oppstår mange branner på grunn av uforsiktighet og slurv ved utførelse av varme arbeider. De som utfører varme arbeider, må ha innsikt i hvilken brannrisiko varme arbeider innebærer, og utføre arbeidet på en slik måte at brann ikke oppstår.

Spørreren burde ha søkt på «varmt arbeid» i terminologidatabasen til Kollegiet for brannfaglig terminologi (KBT) på nettsiden kbt.no/faguttrykk. Der er faguttrykket definert slik:

sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping av metallisk materiale

Basen forklarer naturligvis også hva «brann» er:

ukontrollert forbrenningsprosess som kjennetegnes av varmeavgivelse ledsaget av røyk, flamme eller gløding

Brukerne kan klikke på de blåmerkede termene for å komme til dem i basen, ja, sågar få term og definisjon opplest!

KBT har som formål å samle og systematisere faguttrykk tilknyttet brannfaget og presentere dem på en oversiktlig måte. Målet er et enhetlig fagspråk. KBT har medlemmer fra virksomheter som driver med brannforebygging, brannsikkerhet og brannhåndtering. Basen inneholder nå 1 250 godkjente termer. Språkrådet har støttet arbeidet. Vil du vite hva «slangebro» og «pyrofil» er, kan du søke på den nettsiden som er nevnt ovenfor.


Runer

I Hogganvik i Mandal har eit ektepar for kort tid sidan oppdaga ei runeinnskrift på ein stein i hagen. Runeforskarar meiner at innskrifta kan vera frå om lag år 400 e.Kr., og det språket dei tala i Noreg på den tida, kallar me urnordisk.

Det er lett å lesa dei 13 runeteikna på steinen, men vanskeleg å finna ut kva innskrifta tyder. «Me trur at det er ei form for kryptering, ei forvansking av skrifta», seier ein forskar som skriv på ei doktorgradsavhandling om løynderuner og kryptografi.

I Noreg brukte dei runer i noko ulike utgåver i godt og vel tusen år (ca. 170 til 1300 e.Kr.). Det er ein noko lengre periode enn den tida det latinske alfabetet har vore nytta her i landet.


Hiphop og sprenging av grenser

Runar GudnasonHiphopen har endra seg frå å vere eit urbant og amerikansk fenomen til å slå rot i mange ulike miljø og bli prega av dei både språkleg og kulturelt. På Språkdagen 2009 fortalde rapparen Runar Gudnason i hiphopgruppa Side Brok frå Ørsta at hiphopkulturen i utgangspunktet har hatt eit grensesprengjande element i seg. Men etter kvart har det oppstått normer og konformitet innanfor hiphopkulturen. Mange hiphoparar i Noreg har prøvd å etterlikne dei amerikanske førebileta. Side Brok har blitt kritiserte for at dei ikkje tek hiphop på alvor, fordi dei braut med dei etablerte normene og rappa om livet på bygda og brukte dialekt.


Kansellisten – hjelp for statsansatte

Språkrådet har nylig gitt ut heftet Kansellisten. Det er en liste med litt stive ord og uttrykk som sjelden brukes i dagligspråket, men som ofte forekommer i brev og andre tekster fra det offentlige. Kansellistil og kanselliord kan skape unødig avstand mellom avsender og mottaker. Derfor kommer Kansellisten med forslag til andre og mer forståelige uttrykksmåter. Kansellisten er ment som en veiledning, ikke som noen «svarteliste».

Selv om Kansellisten er på bokmål, kan den også være et nyttig hjelpemiddel for deg som skal skrive nynorsk. Mange nynorske tekster i det offentlige bygger nemlig på tekster på bokmål.

Du kan bestille heftet hos Språkrådet eller laste det ned fra Språkrådets nettsider.


Norsk-sydsamisk ordbok

I høst kom Norsk-sydsamisk ordbok. Ordboka dekker de sørsamiske dialektene som fra gammelt av har vært talt fra Helgeland og sørover på norsk side og fra Umeälven og sørover på svensk side. Materialet i denne ordboka skriver seg for det meste fra Knut Bergsland & Lajla Mattsson Magga: Åarjelsaemien-daaroen baakoegærja / Sydsamisk-norsk ordbok. Dessuten er en del nytt materiale kommet til. Boka bygger til dels på mer enn hundre år gamle kilder.

Det er Lajla Mattsson Magga som har laget Norsk-sydsamisk ordbok, og den er kommet på forlaget Iđut i Porsanger.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter