Leder: Alfa og omega

Uttrykket betyr 'først og sist'. Ikke alle tenker over at vi har det fra Johannes åpenbaring, der det sies at Jesus er alfa og omega. Han er dette livets inngang og utgang. Den egentlige bakgrunnen for uttrykket er likevel såre jordisk og praktisk. I det greske alfabetet heter den første bokstaven alfa, den siste bokstaven heter omega. Når vi i Vesten opp gjennom hundreåra har omtalt bokstavrekka vår som alfabetet, henger også dette sammen med den greske bokstavrekka. Ordet er satt sammen av alfa og beta, de to første bokstavene. Én ting er at bokstavene våre har en historie tilbake til den semittiske kulturen i Mesopotamia (dagens Irak) tre tusen år før Kristus. En annen ting er at bokstavene gjennom mesteparten av historien også har fungert som et system. Både biblioteker, ordbøker og oppslagsverker er ordnet alfabetisk.

Dette nummeret av Språknytt har en artikkel om vårt alfabet, det latinske. Bokstavrekka til romerne var en (varsom) tilpasning av det greske alfabetet, som var det toneangivende i antikken. Historiens gang seinere har gjort de latinske bokstavene til vinnerne – først i Europa, deretter i store deler av verden. De siste tusen år har vært en global seiersgang.

Nå er de latinske bokstavene enerådende i mesteparten av verden. Det kyrilliske (russiske) alfabetet er avgrensa til områder i Øst-Europa og er knyttet til den ortodokse kirken. De arabiske bokstavene råder grunnen i den muslimske verden. Det kinesiske skriftsystemet er så krevende at det nok aldri kommer til å bli noen eksportartikkel vestover. De latinske bokstavene erobrer sakte, men sikkert stadig nye områder. I Norden tok vi for knapt to tusen år siden i bruk vår egen variant – runene, som nå ikke har vært brukt på over 500 år. Nå er vi i ferd med å miste mangfoldet. Men én ting består: Bokstavene våre er alfa og omega for skriften.

Av Sylfest Lomheim