Norsk musikk på norsk

AV KARIANNE SKOVHOLT, LINE ENDRESEN OG HANNE VAAGEN

Har norsk musikk med norsk tekst lav status? I de siste årene har den teknologiske utviklingen gjort det mulig for musikere å publisere musikken sin på Internett, noe som har skapt helt nye muligheter for å bli sett og hørt utenfor Norges grenser. Dette kan være en av grunnene til at stadig flere artister velger å skrive tekstene sine på engelsk.

Det finnes likevel lite dokumentasjon av hva som motiverer norske artister til å synge på norsk eller engelsk. Det finnes heller ingen undersøkelse som viser hvordan publikum reagerer, og om språket er en faktor som spiller en rolle for hvilken type musikk publikum velger. Det er bakgrunnen for et samarbeid mellom Gramart og Språkrådet. For å kartlegge hvilken status det norske språket faktisk har blant utøvere og publikum i dagens Musikk-Norge, utførte vi to ulike undersøkelser, én blant befolkningen (520 landsrepresentative intervju), og én i musikkbransjen (809 intervjuer blant Gramarts egne medlemmer).

Befolkningsundersøkelsen

Omdømmet til norsk musikk med norsk tekst ser ut til å stå sterkt i befolkningen. Hele 85 % har et godt inntrykk av norsk musikk med norsk tekst. Spesielt oppløftende er det at så mange som 77 % av det norske folket synes det er blitt kulere å synge på norsk. Mange liker dessuten at musikken synges på dialekt, selv om de ikke nødvendigvis foretrekker det.

En annen positiv nyhet er at befolkningen ikke oppfatter norsk tekst som noen hindring for å selge musikk i utlandet. De språklige barrierene oppleves derimot større jo lenger utenfor Norden man kommer. Mens 13 % av befolkningen tror norsk tekst er en hindring for salg av musikk i det norske markedet, tror hele 89 % at norsk språk er en hindring i det amerikanske markedet.

Medlemsundersøkelsen

Undersøkelsen av bransjemedlemmene viste at det er mer vanlig å synge på engelsk enn på norsk. 16 % av de spurte medlemmene synger bare på norsk, mens 38 % synger bare på engelsk. Et interessant funn er dessuten at hele 28 % av medlemmene har endret språkform i løpet av karrieren. 20 % har endret språkform fra engelsk til norsk, mens 10 % har endret fra norsk til engelsk. Det kan signalisere at norsk språk, eller musikk på norsk, er i ferd med å få en sterkere posisjon også i musikkbransjen.

Noe som kan være med på å underbygge at norsk har fått en høyere status, er at medlemmene (i mindre grad enn befolkningen) synes at norsk tekst er en hindring for salg av musikk innenlands. Bare 7 % (mot befolkningens 13 %) tror at norsk tekst er en hindring for salg av musikk innenlands. 92 % mener musikk med norsk tekst er en større barriere dersom utøverne ønsker å selge musikk utenlands.

Medlemmene i musikkbransjen er stolte av dialekten sin, og bare 13 % oppgir at de er redde for at publikum svikter om de begynner å skrive tekster på norsk. Flesteparten ser heller ikke ut til å bry seg om andres holdninger til eget språkvalg. Kun 8 % oppgir at de må synge på engelsk fordi det er mest akseptert i Musikk-Norge.

Til tross for at musikkbransjens medlemmer tilsynelatende har en positiv holdning til å synge på norsk, er de ikke spesielt bevisste når de velger språk. 83 % oppgir at språket betyr noe for dem, men hele 42 % har ingen spesiell følelse av å velge språk når de lager musikk. 74 % oppgir at de synger på engelsk fordi de har et ønske om å slå igjennom internasjonalt. 73 % av de medlemmene som tilhører rocke- eller popsjangeren, svarer at de synger på engelsk fordi de synes engelsk er pop- og rocketradisjonens morsmål.

Konklusjoner

Selv om flesteparten av de norske artistene synger på engelsk, avkrefter undersøkelsen myten om at musikk med norsk tekst har lav status. Det resultatet bør stimulere og motivere musikere til å skrive tekstene sine på norsk. Det kan også være en oppfordring til radiokanaler og musikkfestivaler om å gi bedre plass til artister som synger på norsk.

-- Karianne Skovholt er rådgiver i Språkrådet. Line Endresen er tidligere informasjonssjef i Gramart. Hanne Vaagen har før vært fagansvarlig for Synovate Sponsoring (tidligere MMI).