Språkrådet + Difi = Klart språk i staten

AV MARGRETHE KVARENES

Oslo, februar 2009
Etter ni måneder med hardt arbeid kan vi endelig ønske poden vår velkommen. Navnevalget er allerede unnagjort: Klart språk i staten. Vi ønsker barnet et langt liv og håper at det blir til glede for riktig mange. En stor takk til Fornyings- og administrasjonsdepartementet for økonomisk og praktisk støtte under graviditet og fødsel.
Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT

Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys vil få saksbehandlere i det offentlige til å skrive slik at folk forstår dem. – Man skal ikke måtte være jurist eller økonom for å forstå brev man får fra staten, sier hun. I 2008 ga hun Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i oppgave å arbeide for et klarere språk i staten, i samarbeid med Språkrådet. Språkrådet har siden 2005 hatt en egen språktjeneste for statsorganer. Språktjenesten arbeider for et mer brukervennlig språk i staten og en bedre fordeling mellom bokmål og nynorsk i statlige tekster. Difi og språktjenesten har nå et knippe tiltak som er helt i samsvar med språktjenestens formål og med føringene i Stortingsmelding nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk.

www.klarspråk.no

Informasjon om alle tiltakene finnes nå på det nye nettstedet www.klarspråk.no. Dette står på menyen:

Kurs

Difi tilbyr nynorskkurs og skrivekurset «Klart språk i staten». Sammen tilbyr Språkrådet og Difi kurs i prosjektledelse for den som skal lede et språkprosjekt i det offentlige. Alle kursene er gratis.

Klarspråkspris

Fornyingsdepartementet har opprettet en ny pris – en klarspråkspris for staten. Prisen skal gå til et statsorgan som har gjort en ekstra god innsats for å lage klar og forståelig informasjon til innbyggerne.

Støtte

Statsorganer kan nå søke om økonomisk støtte og faglig rådgivning fra Difi og Språkrådet for å gjennomføre språktiltak.

Verktøykasse

I verktøykassen ligger det språkverktøy av ymse slag og til ulike formål:

Sjekkliste for skribenter er skriveråd med eksempler og forslag til omformuleringer.
Kansellisten er en lang liste med papirknitrende byråkratuttrykk og forslag til bedre måter å uttrykke seg på.

Andre verktøy i kassen er nynorskhjelp og oversikt over hjelpemidler, en stor quiz, artikler om språkprosjekter i staten, eksempler på språklige retningslinjer og før- og etterversjoner av brev og skjemaer.

For publikum

Klarspråksprisen, økonomisk og faglig støtte og kursene er forbeholdt statsorganer, men nettstedet inneholder verktøy som kan være nyttig og interessant også for andre skrivende, både i det offentlige og i det private. På siden Tåkeprat kan publikum sende inn, lese og kommentere eksempler på dårlig forvaltningsspråk. Og mon tro om ikke den store språkquizen (i skrivende stund 400 spørsmål) vil egne seg ypperlig som seminarinnslag eller familieunderholdning?

Et nytt skippertak?

Heidi Grande Røys er slett ikke den første ministeren som har et enklere offentlig språk på dagsordenen. Som et ledd i Bondevik II-regjeringens handlingsplan «Et enklere Norge» sa daværende moderniseringsminister Morten Andreas Meyer at han ville ha «en offentlig sektor som svarer innbyggerne med et språk som er enkelt å forstå». På samme tid laget Statskonsult (i dag Difi) og Språkrådet det utmerkede dokumentet «Språksjekken. En hjelp til bedre språk i staten». Går vi enda lenger bakover i tid, finner vi flere lignende tiltak.

Men har det skjedd noe vesentlig med den offentlige skrivekulturen? Da språktjenesten i fjor gransket rundt tretti svært sentrale og mye brukte offentlige skjemaer og veiledninger, kunne vi konstatere at det sto sørgelig dårlig til med brukervennligheten.

Systematisk og langsiktig

Det er likevel grunn til å være optimistisk, først og fremst fordi Språkrådet nå har fem rådgivere i fast stilling som vil følge opp statsorganene og tiltakene. Det tette og omfattende samarbeidet mellom Difi og Språkrådet gir også en unik mulighet til å nå ut til hele statsforvaltningen med språkfaglig solide tiltak. Dermed har vi kvittet oss med skippertakskulturen og opprettet en systematisk og kontinuerlig språkrøkt i det offentlige.

-- Margrethe Kvarenes er rådgiver i Språkrådets språktjeneste for statsorganer.

Del denne siden