Klipp

– Jeg akter å holde på enten helt til journalister skriver feilfritt norsk eller til jeg selv ligger i pennalet. Jeg er i liten tvil om at det siste vil inntreffe først.

Avisleser Tore Rygh, som hver tredje måned sender ca. 600 e-poster til journalister som har skrevet feil, intervjuet i Aftenposten.

***

– Det fine er, reint språkleg, at det som barn aldri fall meg inn at Knut Berg var på nynorsk. Det var sjølvsagt, og aldri noko me gutane snakka om. Kanskje var språkforståinga større den gong.

Forfattar Tor Åge Bringsværd, som saman med Jon Bing skriv historiene i dei nye teikneseriehefta om superhelt og ingeniør Knut Berg, intervjua i Østlandets Blad. Serien kom ut for første gang på 1940- og 1950-talet.

 ***

– Vi formidler ikke godt gjennom engelskspråklig fagsjargong. Og så må vi passe på det nordiske språkfellesskapet. Jeg syns det er trist når jeg ser skandinaviske jenter på Top Model på TV snakke engelsk med hverandre.

Forfatter og språkviter Helene Uri til VG Nett.

***

– Stadig ser vi, over heile landet, skilt som dette: «Epler røde», «Tomater røde» osb. Det er berre Halvdan Svarte som skal skrivast slik. Eg har teke dette opp med lokale butikkeigarar, men dei seier det kjem frå sentralt hald.

Terje Aarset, førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda, referert i Møre-Nytt.

***

– Å skrive er en skapende prosess. Det kan ikke måles, bare bedømmes ut fra skjønnsmessige verdier. Derfor er det nødvendig at vi utvikler en felles normforståelse for hva som er godt språk i skolen. Det er stor forskjell på hvordan skriftspråket til for eksempel en skoleelev på Senja og en skoleelev i Oslo vil bli vurdert. Lærerne mangler korrekt kodekompetanse, sier han.

Professor i nordisk språk og litteratur, Kjell Lars Berge, til Aftenposten.

***

– Sjølv om både UiB og regjeringa har laga ei språkmelding for å ta vare på det norske språket i akademia, er det likevel ikkje noko apparat som passar på at det faktisk vert gjort. Ein byrjar med intensjonar, men kven følgjer opp? (…) Det er viktig for studentane å kunne skrive sitt eige språk. På medisin og psykologi som brukar svært mykje engelsk, må ein likevel kunne kommunisere på norsk i visse samanhengar, med pasientar, til dømes.

Førsteamanuensis og fagrådsleiar i Språkrådet, Johan Myking, som har disputert for doktorgraden om danninga av norsk oljeterminologi, intervjua i På Høyden (Universitetet i Bergen).