Smått

• Språk i Norden
• Språkprisen for sakprosa 2008
• Urovekkende holdninger
• Tviler på skolen
• Pris for godt IKT-språk
• Advent
• Nissen
• Lydar som forsvinn

Språk i Norden

Styret i Ungdommens Nordiske råd (UNR) vedtok i april 2008 engelsk som arbeidsspråk ved sida av dei skandinaviske språka. I vedtaket heitte det at ein ikkje lenger kan ta det for gjeve at alle i Norden er i stand til å kommunisere på skandinavisk. Vedtaket skapte debatt innanfor det nordiske samarbeidet, og Nordisk råd vedtok i september å øyremerkje 455 000 danske kroner til tolking for UNR. Det gjeld tolking til og frå finsk og islandsk.

I ein resolusjon frå UNR heiter det mellom anna:

– Beslutningen viser at politikerne har taget den nuværende sprogsituasjonen alvorlig. Den løser dog ikke hele problemet, men den fungerer som førstehjælp. For at sikre de skandinaviske sprogs stilling i Norden i fremtiden behøves kraftige satsninger på sprogundervisning i skolerne.

Språkprisen for sakprosa 2008

Språkprisen for 2008 vart delt ut på Språkdagen 13. november. Prisen gjekk til forfattar og professor i medievitskap ved Universitetet i Bergen, Anders Johansen (bokmål) og forfattar Kjartan Fløgstad (nynorsk) og er ein pris for framifrå bruk av norsk språk i sakprosa dei siste fem åra. Anten Fløgstad tek opp arkitektur, språkhistorie, hotell eller kolonisering, går det gjennom tekstane hans ei skriftstemme som femner det nynorske språket frå folkelege ordspel til akademisk refleksjon. Små og store forteljingar blir vovne saman i eit mangfelt språkspel, i spennet mellom poesi og polemisk analyse. Han utfordrar og fører vidare tradisjonar frå mange språklege kjelder.

Johansen har levert viktige bidrag til norsk sakprosa gjennom bøker og artiklar som fremjar refleksjon om skriftliv, talekunst og kulturanalyse. Han er ein retorisk medviten forfattar, open mot lesaren, ein framifrå representant for den samfunnsengasjerte akademikaren som nyttar eit breitt register av språklege ressursar for å fremje den viktige offentlege samtalen. 

Urovekkende holdninger

Hver fjerde nordmann mener at engelsk er et bedre språk enn norsk. Blant de unge mener nærmere halvparten at engelsk er bedre enn norsk, viser en meningsmåling utført av Synovate for Språkrådet.

– Tallene bør gi grunn til uro blant alle som vil at norsk skal være det samfunnsbærende språket i Norge også i framtiden. Resultatet av meningsmålingen viser behovet for å arbeide for mer positive holdninger til bruk av norsk, sier Svein Arne Orvik, informasjonssjef i Språkrådet.

I meningsmålingen svarer til sammen 25 % at de er «helt enig» eller «delvis enig» i påstanden «engelsk er et bedre språk enn norsk». I gruppen 15–24 år er til sammen 43 % enige i påstanden. Bakgrunnstallene viser at menn i større grad enn kvinner mener at engelsk er et bedre språk enn norsk.

Tviler på skolen

To av tre nordmenn mener skolen gjør for lite for å lære elevene å skrive riktig. Dette kommer fram i en meningsmåling som Synovate har utført for Språkrådet. Til sammen 64 % av befolkningen over 15 år sier at de er «helt enig» eller «delvis enig» i påstanden «skolen gjør for lite for å lære elevene å skrive riktig».

Sylfest Lomheim, direktør i Språkrådet, mener det er bekymringsfullt at så mange ikke har tillit til at skolen klarer å løse en av sine kjerneoppgaver: å hjelpe elevene til å beherske norsk rettskriving.

– Skriveopplæringen i skolen er et verktøy for å utjevne sosiale forskjeller mellom elever med ulik bakgrunn. At så mange har mistro til at skolen lykkes i dette arbeidet, bør være et varsel for utdanningsmyndighetene. Etter at den første skriveopplæringen på barne- og mellomtrinnet er ferdig, kan det synes som mange elever stagnerer og ikke får framgang i skrivekunnskapene sine gjennom resten av skolegangen, sier Lomheim.

Pris for godt IKT-språk

Rosings språkpris for 2008 er tildelt Lexin, som er eit sett med nettbaserte ordbøker for innvandrarar. Rosings språkpris skal oppmuntre til bruk av godt norsk språk i IKTsamanheng, og vert delt ut kvart år i samarbeid mellom Den Norske Dataforening og Språkrådet.

Advent

Advent er en kortform av det latinske substantivet adventus, som igjen er en forkortelse av adventus Christi, ’Kristi komme’. Adventus er dannet av ad, som betyr ’til’, en verbrot ven, som betyr ’å komme’, og et substantivdannende suffiks -tus.

Nissen

På julaften kommer nissen til mange norske barn. Nisse er en kjæleform av Nils, som i sin tur kommer av Nikolaos, et gresk helgennavn. Helgenen Nikolaos levde i Lilleasia og ble vernehelgen for barn. Nissen har altså navnet sitt etter Sankt Nikolaos. På engelsk har de brukt sistedelen av navnet hans: Santa Claus (= Sankt Nikolaos).

I norsk folketro var nissen et vette som holdt til i nærheten av folk, særlig på tunet og i uthusene på gården. Folk tenkte seg ham som en liten, gråkledd mann med rød topplue og langt skjegg. Noen steder ble nissen kalt gardvord, tuftekall eller tunkall. Julereia var i folketroen et følge av onde vetter som red gjennom lufta ved juletider og gjorde skade. Juleskreia og åsgårdsreia er andre ord for det samme.

Lydar som forsvinn

Avisene skriv av og til om unge menneske som ikkje gidd eller ikkje kan uttala kj-lyden. Dei nyttar sj-lyden i staden og skil altså ikkje mellom t.d. kjenne og skjenne, kinn og skinn, kjefte og skjefte. Men at to eller fleire lydar fell saman i ein, er ikkje noko nytt i språkhistoria.

Harald Hårfagre, som døydde ca. 933, og kong Sverre, som døydde i 1202, hadde ikkje problem med å skilja lyden th, som er den same lyden som t.d. i engelsk thing, og som dei på norrønt skreiv þ, frå rein t. Britane har dette skiljet framleis. Men moderne norsk har det ikkje. Dei to kongane sa thrjú tré, britane seier three trees, og me seier tre tre.

Norrønt hadde òg to d-lydar, t.d. góðr dagr. Bokstaven ð hadde på norrønt den same uttala som th i moderne engelsk that. Denne lyden har falli bort i norsk, så no heiter det god dag.

Tidleg i norrøn tid hadde dei to r-ane i f.eks. refr, som tyder ’rev’, ulik uttale, for dei hadde ulikt opphav. Den første r-en i refr var opphavleg, den siste var i eldre tid ein stemd s. Men før kong Sverres tid hadde båe r-ane fått den uttala som me har no.