Klipp

– Eg etterlyser desse mentorane i dagens redaksjonar. Personleg meiner eg det er heilt utruleg kva som går gjennom redaksjonane i dagens media, når det gjeld språk og kvalitet.

TV2-programleiar Trude Teige, vinnar av Kringkastingsprisen 2008, om erfarne journalistar som oppmoda henne til å bruke sitt eige språk og sin eigen dialekt då ho var ung medarbeidar i NRK Møre og Romsdal. Referert i ABC Nyheter.

***

– Uff da.

USAs kommande president Barack Obama brukte det opphavleg norske uttrykket «uff da» då han fekk ei hockeykølle i gåve under eit valkampbesøk i Nord-Dakota. Sitert i Bergens Tidende. Norske utvandrarar introduserte uttrykket i USA. «Uff da» (vert uttalt om lag som på norsk) vert framleis brukt av amerikanarar, helst i Midtvesten, gjerne når ein vert overraska.

***

– Sjølv om presisjonsnivået må vere høgt, er det likevel viktig å skrive forståeleg. Du skal ikkje trenge å vere jurist eller fagekspert for å fylle ut eit skjema eller lese eit brev.

Statsråd Heidi Grande Røys i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, sitert i Firdaposten. Departementet samarbeider med Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT om eit prosjekt som skal gjere språket i statlege skjema og brev klårt, enkelt og godt.

***

Mediene er språklige forbilder, som dessverre satser stadig mindre på språkrøkt. Det har medført at korrekturleser også er et utrydningstruet ord – og yrke. Leter en litt, finner en enkelt og ofte engelsk påvirkning i norske mediers språk. Det kan være ord og uttrykk, men også setningsoppbygging og tegnsetting. Et åpenbart eksempel er TV2s underholdningsprogram «Deal or no deal», der man ikke engang har giddet å utarbeide en norsk tittel. På den annen side er jo NRKs «Beat for beat» en god tittel, som henspiller på beatmusikk og puslespill, hvor man altså løser bit for bit. Sportsspråket er fullt av tyverier fra engelsk, og det skjærer i øret hver gang norske ekspertkommentatorer tar i bruk ordet «outstanding», når det norske «enestående» er godt og dekkende.

Kommentator Rune Westengen i Romerikes Blad

***

– Vi må være åpne for å kunne lære av andre, samtidig som vi står fast på norsk språk og norsk kultur. Det er nøkkelen til internasjonal suksess. Bare se på litteraturen. Per Pettersons «Ut og stjæle hester» er en norsk roman fra et norsk miljø med internasjonal suksess.

Nina Refseth, direktør for Norsk filminstitutt, intervjua i Stavanger Aftenblad