Stockmann – Штокман – Sjtokman

AV VIGLEIK LEIRA

Der har vært mange meninger om hvordan navnet på det store russiske oljefeltet som norske interesser nå skal være med på å utnytte, skal skrives på norsk. Feltet er oppkalt etter den russiske professoren Vladimir Borisovitsj Sjtokman. Både Stockman(n), Shtokman og Sjtokman er i bruk i norske tekster.

Navnet er opprinnelig tysk, og Stockman(n) er den tyske måten å skrive det på. Shtokman er en engelsk skrivemåte, for den første lyden i dette navnet gjengis med sh på engelsk. Sjtokman er ifølge de norske reglene for transkripsjon fra russisk den eneste korrekte skrivemåten, for den første russiske bokstaven i dette navnet skal gjengis med sj.

Usikkerheten om navnet på dette oljefeltet har aktualisert emnet transkripsjon og retranskripsjon. I språkvitenskapen brukes ordet transkripsjon oftest om overføring av navneformer fra ett skriftsystem til et annet. Byen Bodø skrives f.eks. Бýдё på russisk, den franske byen Chartres heter Σαρτρ på gresk, men også det franske etternavnet Sartre er blitt til Σαρτρ.

Retranskripsjon vil si tilbakeføring til det opprinnelige skriftsystemet. Tilbakeført til latinske bokstaver blir begge de to tilfellene over av Σαρτρtil Sartr. Det kan settes opp slik:

1 Chartres > Σαρτρ > Sartr
2 Sartre > Σαρτρ > Sartr

Retranskripsjon kan altså gi et annet resultat enn den opprinnelige formen.

Videretranskripsjon kan komme på tale når en i et tredje språk skal gjøre greie for hvordan et ord i språk nr. 1 blir behandla i språk nr. 2. Den russiske byen Khabarovsk føres opp som Хαμπάροφσκ på greske kart. Overført fra gresk til norsk blir dette Khabárofsk. Gangen fra russisk via gresk til norsk er dermed slik: Хабáровск > Хαμπάροφσκ > Khabárofsk. Her kan en legge merke til at den greske formen (også overført til norsk) er mer lydrett enn både den russiske originalen og den norske direkte transkripsjonen.

Vitenskapelig transkripsjon (eller translitterering) fra et språk til et annet har som formål å gjengi bokstav for bokstav (tegn for tegn) så nøyaktig som mulig, uten hensyn til uttalen, for eksempel slik:

Hver for seg blir gresk α gjengitt med norsk a, og gresk ι med norsk i. Men det greske bokstavsambandet αι blir i translitterering til norsk gjengitt med ai til tross for at den greske uttalen er e.

I Norge fins der transkripsjonsregler vedtatt av Norsk språkråd for transkripsjon av nygresk og av slaviske språk som bruker det kyrilliske alfabetet (se http://www.sprakrad.no/Ordboeker/Andre/Transkripsjon_av_kyrillisk_og_nygresk/).

For andre språk med ikke-latinsk skriftsystem, eksempelvis arabisk, fins der ikke allment tilrådde systemer for transkripsjon til norsk.

For transkripsjon av kinesisk er det blitt vanlig i den latinbokstavlige verden å bruke pinyinsystemet fra 1958, som myndighetene i Kina tilrår når en skal overføre kinesiske navn til latinske bokstaver. En forskjell fra tidligere praksis som pinyinsystemet har ført med seg, er at bindestreken i mange kjente personnavn har forsvunnet, f.eks. Mao Tse-tung > Mao Zedong, Chou En-lai > Zhou Enlai, Liu Sjao-Tsji > Liu Shaoqi. Omfattende opplysninger om pinyinsystemet fins på mange nettsider.

Transkripsjon av russisk

Det norske transkripsjonssystemet for russisk bygger på samnordiske regler vedtatt av språknemndene i Danmark, Norge og Sverige.

En viktig forskjell mellom norsk på den ene sida og dansk og svensk på den andre er at de russiske bokstavene Ч og Щ gjengis med henholdsvis tsj og sjtsj på norsk, men med tj og sjtj på dansk og svensk, eksempelvis Tsjajkovskij (Чайковский) og Sjtsjedrin (Щедрин) på norsk og Tjajkovskij og Sjtjedrin på svensk.

Transkripsjon av russisk arter seg svært forskjellig i andre europeiske språk. Navnet Pusjkin (Пушкин) er et godt eksempel: Poesjkin (nederlandsk), Pushkin (engelsk og spansk), Pouchkine (fransk og portugisisk), Puškin (italiensk), Puschkin (tysk), Puskin (ungarsk). På gresk heter denne dikteren Πούσκιν, og i transkripsjon til norsk blir det Poúskin.

Bokstavene og bokstavkombinasjonene c, ch, q, sch, sh, tsch, w, x, zh hører ikke heime i norsk transkripsjon av russisk. Bokstaven h fins bare i kombinasjonen kh.

Retranskripsjon fra russisk til norsk etter reglene kan i noen tilfeller gi nordmenn bedre uttalerettleiing enn det opphavsformene gjør. Den russiske byen Toljatti (Тольятти), oppkalt etter den italienske kommunistlederen Palmiro Togliatti, var nylig i nyhetsbildet. På tv-skjermen sto der Togliatti, og nyhetsoppleseren brukte en norsk bokstavrett uttale. Skrivemåten Toljatti, i samsvar med norske transkripsjonsregler, ville ha gitt en riktigere gjengivelse av både russisk og italiensk uttale.

Transkripsjon av nygresk

De norske reglene for transkripsjon av nygresk står på Språkrådets nettsider. En bør merke seg at transkripsjonen av bokstavsambanda αι, ει og οι til norsk følger den greske uttalen og gjengir αι med e og ει og οι med i. Transkripsjonen av gamma (Γ, γ) retter seg også etter uttalen, og derfor blir den på norsk gjengitt både med g og j, avhengig av omgivelsene. Trass i at ypsilon (Υ, υ) på gresk uttales med i, skal denne bokstaven gjengis med y, ikke med i på norsk. Bokstaven h forekommer ikke som enkeltbokstav, bare i kombinasjonene kh og th.

Øynavnet Kreta har lang tradisjon bak seg med slik skrivemåte og er dermed et unntak fra reglene. Den greske formen Κρήτη ville gi Kríti etter reglene. Øya Κέρκυρα har valgfri skrivemåte på norsk: Kérkyra eller Korfu.

-- Vigleik Leiraer pensjonist og har vært rådgiver i Norsk språkråd.