Er rødløken egentlig rød?

AV SVEIN NESTOR

En tenksom ung norsk dame på 12 år, som bor i England, synes det er rart at vi kaller rødløken for rødløk. Den er jo lilla, skriver hun, og hvorfor da ikke kalle den lillaløk, for rødløken er jo ikke noe som ligner på rødt.

Da jeg fikk spørsmålet, gjettet jeg på at grunnen til at hun hadde begynt å tenke over navnet rødløk og fargen på den, var at det heter noe annet på en­gelsk. Men i den store engelsk-norske ordboken som jeg slo opp i, står det red onion, og det betyr at nordmenn og engelskmenn tenkte likt den gangen de, antagelig uavhengig av hverandre, gav denne løktypen navn.

Lilla er et nyere ord enn rød

Det heter rödlök på svensk også. I Na­tionalencyklopedins ordbok står det at rödlök er eldre enn 1520, og da er nok det samme ordet like gammelt i norsk. Folk i Norge og Sverige har altså sagt rødløk i minst 500 år.

For 500 år siden hadde svensker og nordmenn antagelig ikke kunnet si lillaløk, for i den store svenske ordboken står det at den første gangen ordet lila ble brukt i en svensk bok, var i 1819, altså minst 300 år senere enn röd­lök. Grunnen til at lila kom så sent inn i svensk og andre nordiske språk, er at det er lånt fra fransk lilas. Dette franske ordet betyr «syrin» og «syrinfarget» og stammer fra arabisk lilac, som betyr «syrin». Det er derfor det engelske ordet for «syrin» er lilac. 

Rødt er så mangt

En annen ting som også kan ha spilt en rolle, er at det fins mange typer rød­farger. Rødbeter har sin rødfarge, rødkålen har en rødfarge som ligner gan­ske mye på rødfargen til rødløken, og nyper har en rødfarge som ikke er sær­lig lik rødløkens. Det er dessuten en flyndreart som heter rødspette, og spet­tene, altså flekkene, på den er rust­røde. Rødt og rødt kan altså være tem­melig forskjellig, bortsett fra at alt rødt er rødt.

Rød appelsin

I grønnsakavdelingen i butikkene duk­ket det i vinter opp små plastnett med appelsiner i, og på en lapp festet til nettet stod det rød appelsin. Rød appelsin hadde nok ikke mange hørt før, men noen uker tidligere stod det om denne appelsintypen i avisene. Slike appelsiner har hittil alltid hett blod­appelsiner, siden fruktkjøttet og saften inni er bortimot blodrød. Blodappel­siner fantes for over femti år siden, og ingen syntes den gang at det var noe skummelt med utseendet eller navnet blodappelsin. Men nå tror tydeligvis noen som selger slike appelsiner, at barn og voksne er så pysete at navnet blodappel­sin må forandres til rød appelsin. Det er riktig at denne appelsinen er mer eller mindre rød inni, men det er nå blod­appelsin det heter likevel.

Grønnsaker som ikke er grønne

Grønnsakerhar alle hørt om, men «rød­saker», «hvitsaker», «gulsaker» og «oran­sjesaker» har ingen hørt om før, for jeg laget disse fire ordene akkurat nå. Det kunne ha vært virkelige norske ord, for rødbeter er røde, neper er hvite, gulrøtter er oransje, og voksbønner er gule. Men til tross for det er både rødbeter, neper, gulrøtter og voksbønner grønnsaker. 

Leac og laukr

 Engelsk og norsk er på mange måter to temmelig like språk, og det er fordi de er forholdsvis nære slektninger. Men til tross for det heter det altså onion på engelsk og løk på norsk. De to ordene ligner ikke på hverandre i det hele tatt, så de kan ikke være i slekt, selv om de betyr akkurat det samme.

Ordet onion har engelskmennene lånt fra fransk, som har arvet det fra latin unio, som var navn på en løktype. Men gammelengelsk, det en­gelske språket som ble snakket fra ca. år 700 e.Kr. til ca. 1090 e.Kr., hadde ordet leac, og på gammelnorsk (ca. 800 e.Kr. til ca. 1350 e.Kr.) het det tilsvarende ordet laukr. På nynorsk og i mange norske dialekter heter det lauk den dag i dag. Og det er ingen tvil om at gammelengelsk leac og gammelnorsk laukr opprinnelig er akkurat det samme ordet.

Leek og garlic

I en gammelengelsk-engelsk ordbok står det at leac betyr leek (som på norsk heter purre) eller garlic (som på norsk heter hvitløk). Det gammelengelske ord­et leac lever altså videre i moderne engelsk i både leek og gar-lic, men det tenker engelskmennene sikkert ikke over. Skrivemåten leek og -lic er ikke den samme i disse to ordene, men den engelske uttalen av leek og -lic er om­trent den samme i dagens engelsk. Så selv om vårt ord løk på den ene siden og de engelske ordene leek og garlic på den andre ikke betyr akkurat det sam­me, så er både vår vanlige løk og en­gelskmennenes leek og garlic løkvekster. Og purre smaker jo løk, selv om den ikke ser ut som en, så det er ikke noe rart at den også kalles purreløk.

Det er en engelsk suppe som heter cock-a-leekie. Ordet er bygd opp på samme måte som får-i-kål, som vi skriver fårikål. Direkte oversatt er det «hane i purrer». Noen vil stusse over at a i cock-a-leekie er oversatt med i, men det er jo et faktum at a live, som en­gelskmennene skriver alive, betyr «i live», så a kan faktisk bety «i» på en­gelsk. I en engelsk beskrivelse av sup­pen står det at den er lagd av fowl with leeks. Engelsk har altså et ord fowl som i formen stemmer helt med vårt ord fugl, men det betyr ikke «fugl» i sin alminnelighet, bare «hønsefugl».

Garlic betyr «spydløk»

Førsteleddet gar- i garlic betydde «spyd» på gammelengelsk, så direkte oversatt betyr garlic ganske enkelt «spyd-løk». Det er ikke rart, for mange løker ser ut som en spydspiss. Norrønt hadde et ord geirr, som svarer helt til det gam­melengelske ordet gār, og det norrøne ordet betydde ganske riktig «spyd». Guttenavnet Geir (som noen til og med skriver Geirr, akkurat som på norrønt), betyr ganske enkelt «spyd». I tillegg hadde norrønt ordet geirlaukr, som er dannet akkurat på samme måte som det gammelengelske ordet gār-leac. Men det er helt sikkert utseendet som har bestemt navnet, for geirlaukr betyr «hvitløk», altså Allium sativum.

-- Svein Nestor er rådgiver i Språkrådet.