Et nytt skriftspråk blir til – om arbeidet med et kvensk skriftspråk

AV IRENE ANDREASSEN

Norge har ratifisert Europarådets Sjarter om regionale språk eller minoritetsspråk, som beskytter minoritetsspråk som har lang historie (minst 100 år) i et land. I et brev av 3.7.2000 til de nasjonale minoritetene og Sametinget informerte Kulturdepartementet om at samisk, romani (taterspråket), romanes (sigøynerspråket) og kvensk/finsk hadde beskyttelse etter Europarådets sjarter.

Europarådet ba Norge definere dobbeltbetegnelsen kvensk/finsk, for det var ikke lett å se om Norge hadde oppfylt sine forpliktelser overfor dette språket. Europarådet følger kontinuerlig med på at sjarteret blir etterlevd av de landene som har ratifisert det. Norge sendte sin første landsrapport i 1999. I rapporten var kvensk/finsk omtalt som ett språk, og det gjorde det vanskelig for ekspertkomiteen i Europarådet å ta stilling til om bestemmelsene under del II i sjarteret var oppfylt. Ekspertkomiteen skrev:

«The main difficulty concerning the Kven language is the confusion as to its official status. The Norwegian authorities seem, on the one hand, to acknowledge the Kven as a national minority, but on the other hand, not to take a stand as to whether the Kven language is a separate language from Finnish. The Committee is of the opinion that this uncertainty has to be clarified. An acknowledgement of Kven as a separate language would probably facilitate the formulation of structured proposals for concrete measures.»

Ekspertkomiteen foreslo derfor følgende: å klarlegge det kvenske språkets status med henblikk på å bedre språkets situasjon i samsvar med del II i sjarteret.

Etter artikkel 7 Mål og prinsipper i sjarteret skal staten sørge for bl.a.:

«fremskaffelse av egnede former og midler for undervisning og studier av regions- eller minoritetsspråk på alle passende nivåer» og «fremming av studier og forskning i regions- eller minoritetsspråk ved universiteter eller tilsvarende institusjoner.»

Regjeringa bestilte så ei utredning som skulle avklare om kvensk/finsk skulle betraktes som et språk eller en dialekt. Kenneth Hyltenstam, professor i tospråklighetspedagogikk ved Stockholms universitet, som tidligere hadde laget en rapport om meänkieli (tornedalsfinsk) for svenske myndigheter, fikk oppdraget, som var som følger:

«Uppdraget är specifikt inriktat på att sammanställa ett kunskapsunderlag omkring två frågor:

1. kvenska som ett eget språk respektive som en dialekt av finska
2. likheter och skillnader mellan kvenska och meänkieli.»

Hyltenstams konklusjon i rapportenKvensk språk eller dialekt?, avgitt til Kultur- og kirkedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet I oktober 2003, er at kvensk kunne betraktes som et eget språk, atskilt fra finsk.

Rapporten ble sendt ut på en lang høringsrunde, og et flertall av høringsuttalelsene sluttet seg til Hyltenstams konklusjon. Men høringsuttalelsene viste også at det var ulike, til dels polariserte, syn på kvensk som eget språk. Det var for eksempel en del finsklærere som ikke slutta seg til konklusjonen. De begrunna synet sitt med at finskfaget i skolen hadde en utsatt stilling, og at det å innføre kvensk ville komme til å svekke finskfaget ytterligere. Lærere som bifalt konklusjonen i utredninga, var bl.a. lærere som sjøl bruker kvensk, og språkbrukere som ser det som svært viktig å formidle kvensk kultur i skolen gjennom sitt eget språk.

Innenfor finsk språkforskning har kvenske dialekter og dialekter av meänkieli vært ansett som randdialekter i det finske dialektområdet. Det er det også gode grunner for. Det er nemlig mange felles dialekttrekk i nordfinske dialekter, meänkieli og kvensk. Det er helt forståelig ettersom kvenene hovedsakelig har sine røtter i dagens Nord-Sverige og Nord-Finland.

Dagens situasjon

Da Regjeringa i 2005 ga kvensk status som eget minoritetsspråk, atskilt fra finsk, var det ei politisk handling. I 2006 ble det gitt midler over statsbudsjettet til å opprette ei språknemnd for kvensk, og i april 2007 ble det holdt en startkonferanse for et kvensk språkorgan, der Kvensk språkråd ble konstituert. Konferansen ble arrangert av Kvensk institutt, et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur, som holder til i Børselv i Porsanger i Finnmark. Styret i Kvensk institutt valgte medlemmer til Kvensk språkråd etter kriterier som formell kompetanse i de kvenske dialektenes strukturog ordforråd og førstespråkkompetanse i kvensk.

Medlemmer i Kvensk språkråd er: førsteamanuensis i finsk og kvensk språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø og rådgiver for kvenske stedsnavn Irene Andreassen (leder), undervisningsleder på Kvensk instituttTerje Aronsen (nestleder), forsker ved Universitetet i Oslo Pia Lane (medlem), professor i finskved Universitetet i Tromsø Anna-Riitta Lindgren (medlem) og førsteamanuensis i finsk ved Universitetet i Tromsø Eira Söderholm (medlem).

Varamedlemmer er lærer Leena Pedersen, forlagsleder Bjarne Huru og cand. philol. og selvstendig næringsdrivende Bjørnar Seppola. De tre siste er valgt på grunn av sin tilknytning til læreryrket, forlagsarbeid og det kvenske miljøet. Danningen av Kvensk språkråd, som er et rådgivende organ, er første trinn i arbeidet med å skape et kvensk skriftspråk.

Det skal også dannes et forum, eller et språkting, som det foreløpig kalles. Der skal det være med språkbrukere fra ulike miljø. Kvensk institutt stiller med sekretær både i Kvensk språkråd og i språktinget. Språktinget skal gjøre vedtak i prinsipielle spørsmål etter forslag og råd fra Kvensk språkråd.

Et svært viktig prinsipielt spørsmål er hvilket grunnlag skriftspråket skal bygge på. Skal et kvensk skriftspråk ta utgangspunkt i én dialekt, slik som for eksempel svensk, som er basert på stockholmsdialekten, eller ha flere dialekter som grunnlag, altså om det skal være et såkalt kompromisspråk, slik finsk og nynorsk er. Språktinget skal også ta stilling til hva det kvenske språket skal hete på kvensk, osv.

I 2006 starta et helt nytt studium i kvensk språk og kultur på Universitetet i Tromsø. Til dette studiet er det utarbeidet egne tekster, ei ordliste og forslag til en grammatikk, som hovedsakelig bygger på dialekten i Børselv i Porsanger i Finnmark, fordi det meste som finnes av skriftlig kvensk, er derfra. Det materialet som er laga til dette studiet, er svært nyttig som diskusjonsgrunnlag i språkarbeidet. Det foreligger også hundrevis av timer med lydopptak av intervju med brukere av kvenske dialekter fra Lyngen i Troms til Pasvik i Sør-Varanger i Finnmark. Bare en del av dette materialet er tidligere skrevet ut (transkribert). Utskriving av lydmateriale foregår i dag i regi av Kvensk institutt. Når disse tekstene er ferdige, vil de utgjøre en viktig basis i arbeidet med skriftspråket.

Arbeidet framover

Her er det viktig å skyte inn at arbeidet med kvensk skriftspråk ikke har noe med det muntlige språket å gjøre. Det muntlige språket skal ikke normeres, det har vi ikke tradisjon for her i landet, uansett språk.

Folk som skriver på sin kvenske dialekt, bruker en rettskriving som er felles for finsk, meänkieli og kvensk. Vi er altså i den heldige situasjonen, i motsetning til minoriteter som kanskje må lage et eget alfabet, at vi i hovedsak allerede har en svært moderne og logisk rettskriving.

Kvensk språkråd hadde sitt første arbeidsmøte i Tromsø den 24. mai i år. På møtet diskuterte man arbeidsoppgaver og forslag til organisering. Styret i Kvensk institutt skal behandle forslaga fra Kvensk språkråd før de settes i verk.

Det er på sin plass å minne om noe som sto helt til slutt i utredninga Kvensk språk eller dialekt?, nemlig at det er viktig å bevare en «interfinsk» språkforståelse. I dette ligger det en tydelig påpekning av at utviklinga av kvensk til skriftspråk også bør skje i samråd med nabospråka meänkieli og finsk. Samtidig må det nye skriftspråket også ivareta sentrale og identitetsskapende trekk i kvensk ordforråd og grammatiske former, som f.eks. de personlige pronomenene:

Et karakteristisk trekk i nordfinske dialekter, meänkeli og kvensk er en h i bøyninga. I de to sistnevnte varietetene brukes den også i skriftlige arbeid, men legg merke til at verken meänkieli eller kvensk er standardiserte språk. Det skrives på ulike dialekter. På kvensk heter ‘til Skibotn’ Yykeänperhään, på standardfinsk Yykeänperään. Yykeänperä er det kvenske navnet (parallellnavnet) for det norske Skibotn.

Det ligger flere utfordringer i arbeidet med et kvensk skriftspråk. For eksempel er det en viss knapphet både på folk og penger. Å lage et skriftspråk er ikke gjort over natta. Undervegs er det også svært viktig å spre kunnskap om prosessen. Fordi kvensk lenge har vært et språk som mange ikke har sett verdien i, et språk som man har ment var et unyttig «blandingsspråk», består arbeidet også i å endre negative holdninger til positive, i å skape interesse, ja, rent ut sagt entusiasme, for prosjektet. Det skal ikke lages et skriftspråk for spesielt interesserte, men et skriftspråk som blir et nyttig verktøy, ikke minst for de kommende generasjonene.

-- Irene Andreassen er førsteamanuensis i finsk og kvensk språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø, rådgiver i Kvensk stedsnavntjeneste og leder i Kvensk språkråd. Hun har doktorgraden fra Universitetet i Tromsø på en avhandling om kvenske navn på fisk og sjødyr.