Norsk språkråd 30 år – fra rettskrivning til språkvern

AV JON GREPSTAD

Norsk språkråd er 30 år. Rådet hadde sitt første møte 1. februar 1972.

Norsk språkråd er statens rådgivende organ i spørsmål som gjelder norsk språk. Rådet skal verne om den kulturarv som norsk skriftspråk og talespråk representerer, fremme tiltak som kan øke kunnskapen om norsk språk, og fremme toleranse og gjensidig respekt mellom alle som bruker norsk språk i dets forskjellige varianter. Det skal også verne om det enkelte menneskets rettigheter når det gjelder bruken av språket. Rådet har 38 medlemmer fordelt på to like store seksjoner, én for bokmål og én for nynorsk.

Norsk språkråd sprang ut av et forslag fra Vogtkomitéen, som ble nedsatt i 1964 for å drøfte «heile språksituasjonen i landet og gjera framlegg om tiltak som komitéen meiner kan tene til å ta vare på og utvikle vår norske språkarv». Rådet avløste Norsk språknemnd, som var opprettet i 1952. Rådets første ledere var Johs. Aanderaa, som representerte nynorsk, og Gorgus Coward, som representerte bokmål.

I 1970-årene var Språkrådets virke preget av arbeid med rettskrivningsspørsmål, særlig i bokmål. Allerede sommeren 1972 gjorde rådet det såkalte liberaliseringsvedtaket, som innebar at elever som ønsket det, kunne bruke sentrale riksmålsformer i skolearbeid. Vedtaket var en forløper for en mer omfattende rettskrivningsreform i 1979, hvor en rekke vanlige riksmålsformer ble tatt inn i bokmål. Endelig vedtak ble gjort av Stortinget i 1981.

I 1980-årene var sentrale saker for Språkrådet blant annet spørsmålet om ordlister burde ha uttalemarkeringer eller ikke, og arbeid mot kjønnsdiskriminerende ord og språkbruk. Diskusjonene gjaldt særlig yrkes- og stillingstitler. Mot slutten av 1980-årene begynte Språkrådet for alvor å engasjere seg i allmenne samfunnsspørsmål med språkpolitiske sider.

Dette arbeidet ble ført videre i 1990-årene, da Språkrådet planmessig begynte å arbeide mot engelsk press på norsk. Arbeidet rettet seg mot skolen, næringslivet, mediene og allmennheten. Tidlig i 90-årene begynte utdelingene av diplom for godt navnevett til foretak som hadde valgt gode norske navn på virksomheten. Til sammen er det nå delt ut mer enn 300 diplom. I 1994 fikk Språkrådet som oppgave veiledning og tilsyn i forbindelse med lov om målbruk i offentlig tjeneste, som regulerer bruken av bokmål og nynorsk i staten. Og i andre halvdel av 90-årene ble arbeidet med nye rettskrivningsreformer i bokmål og nynorsk påbegynt. Arbeidet skal avsluttes i 2003.

Ved tusenårsskiftet var Språkrådets arbeid preget av en dreining mot større vekt på språkvern og språkstyrking for å motvirke press fra engelsk. En sentral oppgave i dag er å hindre domenetap, at norsk på enkelte felt i samfunnet blir fortrengt av engelsk. Til grunn for dette arbeidet ligger en egen handlingsplan. For et par år siden fikk Språkrådet også i oppgave å fremme norsk språk, bokmål og nynorsk, i informasjonsteknologi. En plan for dette arbeidet ble lagt fram i juni i fjor. Planen er del av regjeringens såkalte e-Norge-plan.

Språkrådet har i alle år lagt ned et stort arbeid i språklig rådgivning. I 2001 fikk rådet over 2500 språkspørsmål på e-post. Mengden e-postspørsmål er nå så stor at en vurderer hvordan den kan reduseres. Språkrådet har også gjort et betydelig arbeid når det gjelder terminologi.

Rådets ledere i dag er førsteamanuensis Jan Olav Fretland og direktør Ola Haugen, som representerer henholdsvis nynorsk og bokmål.

Språkrådets 30-årsjubileum ble markert med en festmiddag under årsmøtet 7. og 8. februar. Festtalen ble holdt av statsråd Valgerd Svarstad Haugland.

-- Jon Grepstad er informasjonsrådgiver i Norsk språkråd.